Det er få positive nyheter å gripe fatt i for aksjeinvestorene i dag. Bekymringene står i kø, og det fører til helrøde børser både i Asia og Europa. De amerikanske aksjemarkedene åpner ned.

Den irske krisepakken ga tidenes korteste lettelsesrally mandag morgen. Men markedene frykter at også andre europeiske land skal måtte søke om krisehjelp. Uroen for nye innstramningstiltak i Kina henger også i.

- Det ser ut til at markedene ikke lar seg lure, sier aksjesjef Alexander Åbyholm i Nordea Markets, til DN.no.

Når konflikten mellom Nord- og Sør-Korea i tillegg har toppet seg, er nervøsiteten i markedene til å ta og føle på. Investorene har flyktet mot trygge havner i finansmarkedene etter skuddvekslingen i morgentimene tirsdag.

Den amerikanske dollaren styrkes på bred basis. Mot euro har den dollaren styrket seg rundt 1,2 prosent fra gårsdagens sluttnotering til rundt 1,3483 tirsdag ettermiddag.

- Selv om dagens hendelse trolig bare vil ha en midlertidig innvirkning på finansmarkedene, understreker det at risikoen vil fortsette på mellomlang sikt, skriver senioranalytiker Flemming J. Nielsen i Danske Markets i en oppdatering.

Dollaren får også støtte fra reviderte amerikanske bnp-tall, som kom inn bedre enn ventet tirsdag ettermiddag.

Valutafall
Asiatiske valutaer har falt tilbake på nyheten fra den koreanske halvøyen. Sør-koreanske won har falt fra rundt 1.139 won for en dollar til 1.164 won for en dollar, en nedgang på rundt 2,1 prosent i løpet av dagen.

- Hendelsen bidrar til den negative stemningen i finansmarkedene, med nedgang på børsene og sterkere amerikansk dollar. Asiatiske valutaer er svekket, men så langt har innvirkningen bare vært moderat, skriver Nielsen.

Han gjør ingenting med sin prognose for koreanske won.

- Vi mener fortsatt at den er undervurdert, og at den vil styrkes mot amerikanske dollar gjennom det neste året, skriver Nielsen i oppdateringen.

Lar seg ikke lure
Irske myndigheter måtte søndag krype til korset, og be om finansiell støtte fra EUs stabilitetsfond og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Markedene pustet lettet ut, men etter kort tid snudde de.

- Markedsreaksjonen forteller oss at gjeldskrisen i eurosonen på langt nær er over. Markedsaksørene er usikre på hva som vil skje, sier Jens Larsen, sjeføkonom i RBC Capital Markets, til Financial Times .

En klam hånd
Én svale gjør nemlig ingen sommer.

- Det er flere utfordringer nedover veien. Spania og Portugal er vel de neste som kan trenge førstehjelp, sier Åbyholm i Nordea.

Portugal sliter med voksende gjeld og underskudd, og har vært nødt til å betale stadig mer for å ta opp lån den siste tiden.

Den spanske statsgjelden var i vår et av de heteste temaene i markedene, og til tross for at landet innførte innsp#229stiltak i mai henger uroen i.

- Spania er i dag i en verre gjeldsskvis enn Japan på 1990-tallet. Det er rett og slett for mye gjeld, skriver Matt King, internasjonal sjef for kredittstrategi i Citi, ifølge Financial Times .

- Man er fortsatt redd for at dette skal spre seg til andre land. Dette er en uro som ligger rundt de perifere EU-landene (Piigs-landene), og den kommer nok til å ligge som en klam hånd rundt markedene en stund fremover, sier aksjesjef Ole Haugnes i Handelsbanken til DN.no.

Les også: På innsiden: Smittefaren

Tøffe krav
Irland er det andre "offeret" i den europeiske gjeldskrisen. Hellas fikk en finansiell håndsrekning fra EU i vår, men måtte samtidig akseptere strenge krav fra EU.

Det er ikke klart hvilke betingelser som stilles for hjelpen Irland nå får.

- Man hadde regnet med at det skulle komme en irsk krisepakke, men detaljene er ikke klare. Vi får se hva utfallet blir, sier Haugnes i Handelsbanken.

Irene frykter nå tøffe budsjettinnstramninger, og landet trues av politisk krise .

Flere av de gjeldstyngede europeiske landene vil trolig måtte betale høye risikopremier på sine lån i tiden fremover.

- Rentene på statsobligasjoner i landene i den europeiske periferien vil trolig holde seg høye, sier Jacques Cailloux, sjeføkonom i Royal Bank of Scotland til Financial Times .

Renten som Spania og Portugal må med ut med for å låne i markedene har steget ytterligere tirsdag. Renten på spanske statsobligasjoner med ti års løpetid har steget med rundt 12 basispunkter til 4,88 prosent. Siden slutten av oktober har renten steget med nærmere 90 basispunkter. Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng.

Renten på portugisiske statsobligasjoner med ti års løpetid har steget med rundt 20 basispunkter til 6,88 prosent i løpet av dagen.

Vil følge med Kina
I tiden fremover vil markedene i tillegg til uroen for hva som skjer med statsgjelden i Piigs-landene være preget av utviklingen i Kina, tror Haugnes.

- Markedsaktørene vil trolig være på vakt på faren for overopphetning i Kina, sier Haugnes.

I oktober steg den kinesiske inflasjonen til 4,4 prosent, den høyeste prisveksten på to år. Målet kinesiske myndigheter har satt seg er at prisveksten i år totalt sett skal være på tre prosent. .

Kina hevet renten med 0,25 prosent 19. oktober, det det første rentehoppet siden 2007. Markedsaktørene venter nå at det vil komme ett eller to nye rentehopp iår, i tillegg til at kinesiske myndigheter har varslet en rekke andre innstramningstiltak.

- Før helgen satte myndighetene opp reservekravene til bankene, og markedene vil være oppmerksomme på andre mulige innstramninger, sier Haugnes.

Les mer om de kinesiske tiltakene for å dempe inflasjonen: - Kina er besatt av egen fortreffelighet

På utsikt etter negativt nytt
En god resultatsesong er allerede tatt høyde for i markedet, og aktørene er derfor "sårbare" for nytt fra makrofronten.

- Markedet er stadig på jakt etter neste "makro event" av negativ karakter, sier Åbyholm.

Vis alle stillinger

Men her finnes det også muligheter.

- Det finnes nok av muligheter i aksjemarkedet for de som klarer å analysere seg frem til hvilke effekter for eksempel en redningspakke i Irland vil kunne bety for markedet, sier Åbyholm.

Les også: Oslo Børs under 400 poeng igjen

På innsiden: Smittefaren (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.