Striden om EUs nye gigantlån på 1.000 milliarder kroner til Hellas fortsette. Et par uker før feriestemningen for alvor inntar Europa i august, begynner det allerede å bli sommerstille i Brussel. Men ikke for alle.

Etter at noen dramatiske uker endte med at Hellas sa ja til regjeringens sparetiltak, virket det som EU-lederne skulle få litt pusterom for å kunne arbeide med å stagge gjeldskrisen. Men tvert imot fortsetter dragkampen om det nye gigantiske lånet til Hellas for fullt. Samtidig øker finansmarkedenes uro over situasjonen også i Spania, Italia og Irland.

Nedgradert
Eurosonen har skjøvet en endelig avgjørelse om den neste Hellas-krisepakken fram til september. Når finansministrene i eurosonen mandag møtes til et nytt møte i EU-hovedstaden kommer striden om hvordan få banker og andre private institusjoner til å bidra til å dominere. Dagen etter møtes finansministrene i hele EU.

Foran møtene har EU-lederne fått svært uønskede meldinger fra kredittvurderingsbyråene. Moody's nedgraderte Portugals betalingsevne, og Standard & Poor's kunngjorde at en plan om bidrag fra franske banker trolig vil bety at Hellas er konkurs.

Moody´s tro på at også Portugal, i likhet med Hellas, kan komme til å trenge redningspakke nummer to, førte til økt uro i finansmarkedene og høyre rente på Portugals lån.

For mye makt
Meldingene har skapt sterke reaksjoner. EU-lederne er allerede i gang med en ny regulering av de store vurderingsbyråene for å dempe virkningen av deres analyser, og Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble er blant dem som har gått hardest ut. Ifølge European Voice insisterer han på at deres innflytelse må begrenses.

– Jo lenger eurokrisen er i overskriftene, jo større sannsynlighet er det for at den sprer seg til Spania og Italia. Derfor er det så viktig med en løsning raskt, sier Sony Kapoor, sjef for tenketanken Re-Define, til avisen.

Konkurs
Utfordringen EU-lederne står overfor er å involvere private i den nye krisepakken på rundt 1.000 milliarder kroner, uten at byråene anser bidraget som ufrivillig. Dette vil bli oppfattet som at Hellas i praksis ikke er i stand til å gjøre opp for seg, noe som igjen vil kunne føre til at Den europeiske sentralbanken (ECB) stanser pengestrømmen til greske banker.

EU-ledere diskuterer nå en løsning som vil innebære at Hellas blir ansett å misligholde gjelden sin for en kort periode. Men dette er en løsning ECB er sterk motstander av, ifølge Financial Times.

Stresstester
Noen dager etter finansministermøtene er det ventet en ny rapport om helsetilstanden i største europeiske bankene. De såkalte stresstestene legges fram i slutten av uken. Ifølge et dokument nyhetsbyrået Reuters har fått tak i kan EU komme til å bryte sine løfter, og på nytt kjøpe fri europeiske banker i problemer.

Bankene som ikke passerer testen vil få seks måneder på seg til å hente inn mer penger fra investorer. Men dersom de ikke klarer det, står EU-landene klare til å hjelpe, ifølge dokumentet. Det vil i så fall være et brudd mot G20-landenes løfter etter økonomikrisen som sa at skattebetalerne ikke igjen skulle belastes med å betale ut banker i problemer, skriver Reuters.

Den forrige runden med stresstester i fjor ble ansett å være altfor lite tøff. Alle de irske bankene besto, men noen få måneder senere måtte EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) låne ut milliarder til Irland for å redde bankene.

Les også:
EU tror resesjonen i Hellas blir lengre
Hellas får ny IMF-utbetaling
Konkurspremien øker i Hellas (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.