Det internasjonale pengefondet (IMF) advarer mot investeringer i børsnoterte fond som lar en kjøpe en andel i et verdipapir som skal speile utviklingen i en underliggende eiendel, såkalt Exchange Traded Funds (ETF), ifølge avisen The Guardian .
ETF lar en papirinvestere i en råvare, aksje, indeks eller valutakryss uten å være eksponert eller at man eier eiendelen direkte. Gull og sølv har for eksempel vært svært populære eiendeler å være eksponert mot i et urolig aksjemarked, som nå. De edle metallene har steget henholdsvis 30 prosent og 133 prosent de siste 12 månedene.
Les også: - Slik investerer du i sølv og Rush i gullmarkedet
Enorm vekst også i Norge
Den kraftige prisoppgangen for gull, sølv og olje, har gjort børsnoterte fond basert på råvarer til kanskje de mest populære investeringsobjektene verden over.
I Norge var ETFer eksponert mot sølv notert på Stockholmsbørsen de mest populære råvareinvesteringene hos nettmegleren Nordnet i mars.
En rekke dager er Handelsbanken eller DnB Nors børsnotertere indeksfond, DnB Bull (eller Bear), som speiler utviklingen i hovedindeksen på Oslo Børs, blant de fem mest omsatte aksjene på Oslo Børs.
Kan føre til ny finanskrise
Men det populære investeringsobjektet kan også gi grobunn til hva som kan være den neste finanskrisen, ifølge overvåkingstilsynet, The Financial Stability Board (FSB), som ble opprettet i kjølvannet av den forrige finanskrisen.
Tilsynet sier at den kraftige veksten i børsoterte fond (ETF) som idag utgjør 1.200 milliarder dollar, eller nær 6.600 milliarder kroner, er like urovekkende som derivatmarkedet for amerikanske boliglånsobligasjoner før kredittkrisen i 2007. Ifølge FSB har ETF-markedet alle kjennemerkene til en boble som bare venter på å sprekke, og FSB mener at markedet trenger tilsyn av internasjonale organer.
- ETFer minner oss om hva som skjedde i verdipapirifiseringsmarkedet før krisen, uttalte styreleder Mario Draghi i FSB på en konferanse i regi av IMF.
«Verdipapirifisering» var viden brukt av bankene for å pakke og videreselge et kobbel av boliglån, som kjøper ompakket og solgte videre som boliglånsderivater.
Oppdagelsen av kunstige inflaterte verdier for boliglånsbaserte verdipapirer er ansett for å være hovedgrunn til krakket under finanskrisen i 2008.
Kan tape milliardvis
Pensjonsfond og småinvestorer kan nå igjen risikere å tape flere titalls milliarder i investeringspakker som har blitt solgt bredt ut over USA og Europa med løfte om lave kostnader og høyere avkastning enn banksp#229, ifølge The Guardian.
Råvarepriseksplosjonen har lokket stadig flere investorer til å investere i råvarer, og gitt dem høy avkastning fra økte priser på olje, gull og olje.
Enorm vekst
Ifølge The Guardian har ETFer og indeksfond tatt omkring en femtedel av det amerikanske fondsmarkedet, som tiltrekker investorer med lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond.
ETFer tilbyr også skattefordeler og enkel tilgang til bransjer og markeder som vanligvis er reservert for institusjonelle investorer, og gir eksponering mot markeder uten behovet for å kjøpe produktet selv.
Blant de meste handlede aksjene
Flere av de meste handlede aksjene på amerikanske børser er ETFer, som skyver ut mer tradisjonelle, aktivt forvaltede fond. Som et bilde på ETFers økende dominans, annonserte nylig verdens største fondsforvalter, Vanguard Group, at selskapet planlegger å starte salg av ETFer i Europe.
FSB støttes også av tilsynet for Londons finansmiljø, the Financial Services Authority.
Frykter skyggebankvirksomhet
Produktets kritikere sier at ETer utransparente og kan ha betydelig iboende risiko, hvilket kan ha betydelig innvirkning på avkastningen.
De frykter at ETFer vil gå samme vei som boliglånsbaserte verdipapirer, hvor de store aktørene gjentar adferden fra derivatmarkedet og videresalget av boligkredittobligasjoner, som før finanskrisen.
FSB frykter at bankene - igjen - skaper et skyggebanksystem, hvor store verdier, som ikke er reflektert i bankenes balanse, handles ukontrollert.
- En av lærdommene fra finanskrisen var at vi holdt et godt øye med de største regulerte markedene, men ikke andre. Vi må være i en posisjon for å fange opp det, sier generalsekretær Svein Andresen i FSB.
Sterkere internasjonal overvåkning
De økte aktivtetene til såkalte hedgefond og andre «ikke-bank» finansielle institusjoner er ventet å komme under økt oppsyn etter hvert som bankene flytter mye aktivtetene sine utelands og utenfor lokale myndigheters rekkevidde.
IMF oppfordrer til økt overvåkning av skyggebankvirksomhet, og å opprettholde momentet mot juridiske områder som ikke samarbeider.
Les også:
Må ha rike foreldre for å studere i USA
- Aksjer er ikke billige, men de er likevel attraktivt priset
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.