Konsernsjef Dag J. Opedal i industrikonglomeratet Orkla deler sentralbanksjef Svein Gjedrems bekymring for utsiktene i norsk industri og en utvikling i retning av hollandsk syke.
Men det er ikke den eneste sykdomstegnet Opedal bekymrer seg for. Han mener også det nå må åpnes for en diskusjon rundt det store antallet personer som ikke deltar i arbeidsmarekdet her til lands.
Norge bygges ned
I forbindelse med rentemøtet onsdag advarte Gjedrem mot at et historisk høyt kostnadsnivå i Norge på lengre sikt vil kunne føre til at økonomien rammes av såkalt hollandsk syke, en utvikling der oljeinntektene fører til at skjermede sektorer eser ut mens konkurranseutsatt sektor bygges ned.
- Vi ser at den sterke kronen og et høyt norsk kostnadsnivå vil presse den konkurranseutsatte industrien ytterligere i tiden som kommer. Vi deler Gjedrems bekymring og er veldig opptatt av at man prøver å arrestere utviklingen som har svekket norsk konkurransekraft de siste årene, sier Opedal til DN.no.
- Dette er helt avgjørende rammebetingelser for hvor mye produksjon vi kan opprettholde i Norge over tid.
Avgjørende rammebetingelser
Det tradisjonsrike industrikonglomeratet, som har røtter helt tilbake til 1600-tallet, har fortsatt en betydelig andel av virksomheten sin i Norge. Konsernet har totalt 32.000 ansatte i over 40 land, men Norge er fortsatt størst med 6.400 ansatte. Rundt 20 prosent av den årlige omsetningen på over 60 milliarder kroner kommer fra virksomheter lokalisert her til lands.
Slik håper Orkla-sjefen det også vil være i fremtiden.
- Vi ønsker å ha en betydelig virksomhet i Norge i årene som kommer. Vi kommer til å anstrenge oss å for passe på det som har livskraft i Norge, som er kompetanseintensivt og der vi har mulighet til å bygge fortrinn, sier Opedal.
Men det forutsetter en kronekurs og et kostnadsnivå som selskapet kan klare å leve med.
- Dette er helt avgjørende rammebetingelser for hvor mye produksjon vi kan opprettholde i Norge over tid. For kronekursen vil påvirke kostnadsnivået, den vil påvirke inflasjon, den vil påvirke renter, den vil spille inn på mange viktige faktorer. Der er vi helt på linje med Gjedrems bekymring, sier Opedal.
- Jeg synes det er et feil fokus når vi kun fokuserer på arbeidsledigheten.
Advarer mot hollandsk syke
Orkla-sjefen bemerker at finansminister Sigbjørn Johnsen åpenbart er klar over den kraftige svekkelsen av norsk konkurranseevne de siste årene. I et intervju med Dagens Næringsliv tidligere denne uken advarte finansministeren industrien mot den kraftige økningen i kostnadsnivået siden han gikk av som finansminister i 1996.
Tall fra nasjonalbudsjettet viser at lønnskostnadene for industriarbeidere var 15 prosent høyere i Norge enn hos handelspartnerne i 1996. I 2008 lå de norske industriarbeiderlønningene 43 prosent høyere enn hos handelspartnerne.
I likhet med sentralbanksjef Svein Gjedrem frykter også Orkla-sjefen en utvikling i retning av hollandsk syke, med en stadig større offentlig sektor, finansiert av oljeinntektene, samtidig som industrien dør ut.
- Norsk industri kan over en fem til tiårs periode bli rammet av at kostnadsnivået er blitt så høyt i landet vårt. Risikoen for at vi nå får en utvikling preget av en hollandsk syke må man kunne si er blitt ganske stor. Det som preget utviklingen i Holland på 1960-tallet og inn på 70-tallet var kombinasjonen av to forhold; et høyt kostnadsnivå og en sterk vekst i underliggende offentlige utgifter, og risikoen for det er absolutt tilstede, sa Gjedrem på pressekonferansen i forbindelse med rentemøtet onsdag.
- Feil fokus
Ifølge sentralbanksjefen finnes det bare én medisin mot den hollanske syken: Å kutte i offentlige utgifter. Derfor mener Opedal at politikerne nå retter oppmerksomheten mot helt feil problemstilling.
- Jeg deler også Gjedrems bekymring på det feltet. Jeg synes det er et feil fokus når vi kun fokuserer på arbeidsledigheten. Det som er viktig å fokusere på er at en av fire nordmenn i arbeidsfør alder mellom 18 og 62 er utenfor arbeidsmarkedet, sier Opedal.
Han mener det nå må åpnes for en diskusjon rundt det store antallet personer som ikke deltar i arbeidsmarekdet.
- Vi må diskutere de ordninger som gjør at vi ligger på topp i Europa, og ikke bare holde oss til den lille prosenten på arbeidsledighet, som er mer behagelig å snakke om, men som fortegner bildet, sier Orkla-sjefen.
DN.no har i høst satt søkelyset på trygdeproblemet i Norge:
Sannheten om norsk ledighet
681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning
- Hvor i huleste blir pengene våre av?
- Regjeringen bidrar til høyere uføretall
- Mange av disse kunne muligens vært i arbeid
Sannheten om norsk ledighet
Politisk selvmord
I tillegg til de økende offentlige utgiftene, mener han at det må åpnes for en diskusjon rundt hva vi får ut av pengene vi bruker på offentlig sektor.
- Vi vil alle ha gode fellesskapsløsninger, og vi vil gjerne ha en sterk offentlig sektor, men vi registrerer at det samtidig er et politisk selvmord å starte en diskusjon om hvordan vi faktisk skal få mer ut av den offentlige sektoren vi har i dag, sier Opedal.
Han mener problemstillingen er fraværende fra den politiske agendaen og at diskusjonen heller dreier seg om hvordan man kan bevilge større budsjetter.
- Nå må tiden være kommet for at man bruker energien på å finne ut av hvordan man får ytterligere ytelser ut av en god og sterk offentlig sektor, uten at det hele tiden betyr å øke bevilgningene, sier Opedal.
Han etterlyser en debatt på linje med diskusjoner i næringslivet, der man ønsker å få større effekt, bedre ytelser og høyere service av de midlene man har til rådighet.
- Det er et tankekors at den diskusjonen ikke er på agendaen, mener Orkla-sjefen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.