For første gang på svært lenge møttes EUs ledere til toppmøte i Brussel uten at krisestemningen er akutt. Men situasjonen er fortsatt svært skjør, og utfordringene enorme.
– Problemet er at hver eneste gang politikerne har fått et pusterom, så er det blitt kastet bort. Jeg frykter det blir tatt som et tegn på at tiltakene er tilstrekkelig, sier sjef for tenketanken Re-Define, Sony Kapoor til NTB.
Trussel i sør
Karel Lannoo i Centre for European Policy Studies i Brussel er overrasket over den positive utvikling i finansmarkedene den siste tiden:
– Spørsmålet er om dette er foreløpig, eller om det verste er over. På grunn av den svært alvorlige situasjonen i landene i sør, er jeg fortsatt veldig skeptisk.
Ifølge Lannoo er den største trusselen fremover nye dårlige nyheter fra Spania og Italia.
– Spørsmålet er hvor lenge hvetebrødsdagene til Italias Mario Monti og Spanias nye statsminister varer, sier CEPS-eksperten.
Mandag kom det gode nyheter fra Italia, som måtte ut med lavere rente for å hente inn lån i markedet. Mens nye tall fra Spania viste at økonomien sank med 0,3 prosent fjerde kvartal 2011, og at arbeidsløsheten er på hele 23 prosent.
– Utilstrekkelig pakt
Finanspakten Tysklands Angela Merkel har presset gjennom for å styrke budsjettdisiplinen, er det nå enighet om. Men enkelte detaljer gjensto å behandle foran toppmøtet mandag, og det er usikkert hvor mange av landene utenfor eurosonen som ender opp med å undertegne.
Karel Lannoo mener finanspakten er utilstrekkelig.
– Den burde i mye større grad ha handlet om en føderal økonomisk union, sier han til NTB.
Kritikere har pekt på at det meste av innholdet i pakten allerede finnes i tidligere avtaler, men den har vært viktig for statsminister Merkel på hjemmebane.
En viktig del av euroledernes tiltak mot gjeldskrisen er «brannmuren», det permanente stabiliseringsfondet ESM. Fondet som skulle formelt godkjennes på toppmøtet, erstatter det midlertidige krisefondet EFSF. Men fortsatt gjenstår viktige elementer, ikke minst størrelsen.
Frata kontroll
Mange håper at Tyskland skal gå med på å øke kapasiteten fra 500 til 750 milliarder euro når finanspakten er på plass. Det er også håp om at finanspakten vil kunne føre til større grep fra Den europeiske sentralbanken.
Tysklands forslag om å frata Hellas kontroll over egne budsjetter har vakt sterke reaksjoner. I tillegg til vantro i Aten, uttrykker også flere andre EU-land motstand.
– Jeg er kraftig imot å utpeke en kommissær for å overvåke kun Hellas. Det er ikke akseptabelt, sa Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker på vei inn på EU-toppmøtet mandag ettermiddag.
Kjemper mot klokken
Den greske regjeringen kjemper mot klokken for å bli enige med private investorer om en nedskriving av gjeld. Avtalen må på plass for å hindre en såkalt uordnet konkurs.
Men uansett hva som skjer i Hellas, er det i stor grad allerede priset inn av finansmarkedene, ifølge Lannoo.
Sony Kapoor er enig, og mener Hellas først og fremst er et symbol på hvor dårlig EU klarer å håndtere krisen. (©NTB)
Les også:
Frykter Portugal blir «det andre Hellas»
Fortsatt kritisk høy rente for Italia (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.