Den svekkede euroen kan i verste fall forsterke misforholdet.
– Skal du ha en felles valuta, må du ha ganske lik økonomi og økonomisk politikk. Konkurransedyktigheten må være omtrent den samme, eller så må utviklingen i konkurranseevne gå mot likhet. Slik er ikke situasjonen mellom Nord- og Sør-Europa i dag, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH).
– Dette var mange sitt ankepunkt da man innførte euroen. Man laget et kart som ikke stemmer med terrenget. Dette er en underliggende, systemisk utfordring for hele eurosonen, sier han til NTB.
Eurosonens ledere har de siste ukene kjempet for å bevare tilliten til fellesvalutaen. Tillitskrisen er utløst av økende bekymring for at Hellas’ gjeldsproblemer skal spre seg til andre euroland.
Kjøpte seg tid
Tysklands statsminister Angela Merkel sier redningspakken på 750 milliarder euro ikke har gjort annet enn å kjøpe eurolandene litt mer tid til å takle ulik konkurranseevne og ulik disiplin i pengebruken innad i gruppen.
Konkurransedyktighet måles blant annet i grad av produktspesialisering, kvalitet på varer, produksjonskostnader og hvor integrert et lands selskaper er i utenlandske markeder.
Tyskland, Nederland og andre nordeuropeiske land scorer på disse områdene langt bedre enn kriserammede søreuropeiske land.
Totalt 16 EU-land, inkludert alle tungvekterne minus Polen og Storbritannia, er med i samarbeidet.
Sterk kritikk
Normalt vil åpne grenser, økt samkvem, budsjettfasthet og en mer samkjørt næringspolitikk kunne utjevne ulik konkurransedyktighet, mener professor Grytten.
– Næringslivet må tvinges til større effektivitet gjennom hestekurer, men det vil likevel ikke alltid gå mot større likhet – historien har vist at det kan gå motsatt vei. Det er det ikke tatt høyde for i eurosamarbeidet, sier han.
Ulik økonomi, mentalitet, effektivitet og produktivitet skaper problemer for de 16 eurolandene, påpeker Grytten.
Også professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI tror krisen i eurosamarbeidet «vil bli etterfulgt av flere».
– Landene med felles mynt i Europa er ingen sammensmeltet enhet – ingen virkelig union, skriver han i en analyse.
Sterkere euro
Euroen har de siste dagene styrket seg betraktelig mot dollaren, noe som er gode nyheter for europeisk eksport.
Men paradoksalt nok kan dette få negative følger for de eurolandene som er rammet av økonomiske problemer, fordi de taper konkurransen om eksportmarkedene mot sine bedre stilte partnere i valutasamarbeidet. Kanskje vil derfor Nederland og Tyskland tjene mer på euroens fall enn Spania og Hellas.
– Utviklingen vil kanskje ikke fjerne eller redusere forskjellene innad i eurosonen, men kan snarere føre til større forskjeller, sier seniorøkonom Carsten Brzeski fra ING til Reuters.
Spansk dilemma
Financial Times-spaltister mener politikerne i Brussel eller Berlin ikke forstår alvoret i situasjonen.
EU greier ikke å forklare hvordan Spania skal bli kvitt sine problemer og hvordan «gapet i konkurransedyktighet mellom nord og sør i eurosonen skal tettes», skriver Wolfgang Münchau:
– Det eurosonen trenger, er vekst i det innenlandske forbruket i nord, særlig i Tyskland, og reformer av arbeids- og produktmarkedene i sør, viktigst av alt i Spania.
Men Spania står overfor en svært krevende oppgave. Ikke bare må landet redusere sitt svimlende budsjettunderskudd gjennom harde innsp#229stiltak – spanjolene må samtidig skape økonomisk vekst og bli mer konkurransedyktige.
Den spanske regjeringen har selv påpekt hvor vanskelig det blir å bevare den økonomiske veksten når pengebruken strammes inn.
Les også:
- Intervensjon er ingen løsning for euroen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.