Da oljefondsjef Yngve Slyngstad fredag leverte fra seg resultatene for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland for andre kvartal viste det seg at fondet bare fikk en avkastning på 0,3 prosent.
Les også: Mager avkastning i oljefondet
Slyngstad kan ikke skylde på de siste ukenes markedsuro, ettersom kvartalet ble avsluttet 30. juni, i god tid før den delvise panikken satt inn. Sterkere kronekurs spiste opp nesten hele den samlede tilførselen og avkastningen i kvartalet. Verdien av fondet, målt i norske kroner, økte dermed bare med beskjedne ni milliarder kroner til 3.111 milliarder kroner.
Likevel er ikke Slyngstad uberørt av den siste tidens markedsuro. Han kaller svingningene for "betydelige", men sier de i utgangspunktet har lite å si for Oljefondet.
- Vi har ikke tenkt å selge de aksjebeholdningene vi har på 30, 40, kanskje 50 år og når vi først selger, vil det være over en svært lang periode, sier han, og legger til at de kortsiktige svingningene i prisene er av mindre interesse for Norges Bank Investment Management (NBIM) som forvalter Oljefondet.
Kan påvirke veksten
- På den andre side, i den grad prissvingninger reflekterer endringer i mulig fremtidig inntjening, så er det selvsagt av stor betydning. Og sånn sett er ikke svingningene i seg selv i markedet de siste dagene som er det vi er opptatt av, men muligheten dette vil ha for å påvirke veksten verdensøkonomien som kan påvirke vår inntjening og avkastning på sikt, sier Slyngstad til DN.no etter dagens pressekonferanse.
I løpet av møtet med pressen kom han også flere ganger tilbake til at gjeldssituasjonen i en rekke land kan få betydning, og han er spesielt opptatt av hvilke land som har mye gjeld.
Fondet har nesten 40 prosent av sine midler i rentepapirer, og mye av dette er i statsobligasjoner. Det betyr at fondet er avhengig av god avkastning på disse papirene for å kunne levere en snittavkastning på fire prosent over tid, som er det myndighetene budsjetterer med.
- Obligasjoner gjør det godt i en periode hvor det er stor uro. Så disse siste ukene hvor det er stor uro har vi hatt positiv avkastning på obligasjonsbeholdningen, sier NBIM-direktøren.
Vil ha inn flere valutaer
Men i det lange bildet er ikke dagens avkastning god nok.
- Det er et spørsmål om vi får godt nok betalt for risikoen, sier Slyngstad og legger til:
- Når vi ser fremover er det klart av femårsobligasjonene i USA gir mindre enn én prosent rente, og det er betydelige utfordringer med hensyn til statsgjeldsituasjonen der. I Europa, i flere hovedmarkeder, er det mindre enn 1,5 prosent rente på femårsobligasjoner. Og strekker man dette til tiårsobligasjoner får man heller ikke spesielt godt betalt. I mange land ser det ut til at man kan få mindre i rente enn det er i inflasjon. Og det er en sikker måte å ikke skape verdier, men å redusere verdier, oppsummerer han.
Den sisten tidens oppmerksomhet rundt gjeldssituasjonen i flere land, gjør at NBIM kunne tenke seg en større diversifisering av hvilke valutaer man kjøper statsobligasjoner i. Nærmere 17 prosent av de totale verdiene i fondet er investert i statsgjeld.
- Vi kunne tenkt oss å ha en fordeling hvor det er mindre av disse hovedvalutaene yen, pund, euro og dollar, som alle har land som har stor statsgjeld, og hvor vi derfor på sikt kan få en utfordring med hensyn til avkastningen.
Ingen nedgraderingseffekt
I enkelte kretser har det blir gjort stor sak av at kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's nedgraderte amerikanske statsobligasjoner fra AAA til AA+ forrige fredag. For NBIM var dette en ikke-sak.
- Dette får ingen påvirkning på våre investeringer i USA, sier Slyngstad og påpeker at rentene på amerikanske statsobligasjoner faktisk har falt i etterkant. Det har ikke vært så vesentlig som enkelte har gitt inntrykk av.
Men lavere renter på investeringen gjør likevel at statsobligasjonene på sikt kan fremstå som mindre attraktive:
- Man får ikke spesielt godt betalt for å investere i gjeld i USA, sier oljefondsjefen tørt.
Les også: Mager avkastning i oljefondet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.