Regjeringskaos og mulig euroexit for Hellas har sammen med rapporter om at bankkunder i flere sør-europeiske land er i ferd med å tømme bankene for penger, ført til ny frykt for en fullstendig kollaps i eurosamarbeidet.

Etter det resultatløse møtet i G8-gruppen i helgen, retter markedsaktørene nå blikket mot onsdagens uformelle toppmøte i EU i håp om nye krisetiltak som kan forhindre et sammenbrudd.

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets mener Tyskland nå er kommet på defensiven med sin ensidige holdning om at budsjettkutt og innstramninger er eneste vei ut av den europeiske gjeldskrisen.

- Skulle de likevel fortsette med samme steile holdning som før, er sannsynligheten nå blitt ganske stor for at systemet bryter sammen, skriver Mork i morgenrapporten fra meglerhuset mandag.

Resultatløs strategi
Så langt har ikke oppskriften med ensidig innstramning gitt resultatene som tyskerne har ønsket. Krisen har istedet nok en gang blusset opp igjen i finansmarkedene. Regjeringsskiftet i Frankrike har dessuten ført til at Tyskland har mistet en viktig støttespiller for sin strategi.

Diskusjonene under helgens G8-toppmøte i USA bekreftet dette bildet. Ifølge Financial Times har EU-president José Manuel Barroso og Italias president Mario Monti fått nå fått en ny alliert i Frankrikes president Francois Hollande.

Ifølge avisen vil det på onsdagens uformelle toppmøte i EU bli lagt frem flere kontroversielle forslag som så langt er blitt avvist av Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

- Samtidig kan det at sammenbrudd nå ses på som en realistisk mulighet, kanskje få noen til å endre holdning. Da tenker vi først og fremst på steile tyske ledere, som insisterer på innstramming som eneste akseptable løsning, skriver Mork.

Vil bruke krisefondet til å redde banker
Blant annet ønsker flere toneangivende EU-ledere nå å bruke midler fra krisefondet EFSF direkte til å berge banker som har problemer. De siste ukene skal banker i både Spania og Hellas ha opplevd et saktegående bank run - en situasjon der flere og flere kunder tar ut sparepengene sine i frykt for at bankene går over ende.

Forslaget om å hente inn ny statsgjeld under felles flagg, såkalte euroobligasjoner, vil også bli tatt opp igjen til ny vurdering. Så langt har dette blitt blankt avvsit av tyske ledere.

Flere medier peker også på at mulighetene for en gresk exit fra eurosamarbeidet også vil bli blant temaene på onsdagens møte. Ifølge det tyske magasinet Spiegel skal de andre eurolandene allerede ha truet Hellas med utkastelse fra eurosamarbeidet.

- Hvis vi her og nå hadde holdt en hemmelig avstemning over om Hellas skulle forbli i eurosonen, ville det blitt et overveldende flertall mot, sa sjefen for eurogruppen, Jean-Claude Juncker, til den greske finansministeren Filippos Sachinidis under et møte forrige mandag, ifølge Spiegel. Og etter helgens G8-møte i USA ba Storbritannias statsminister David Cameron eurolederne om å lage beredskapsplaner for en gresk euroexit.

Exit kan gi større tap
Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets mener det likevel at det er en mulighet for at Tyskland og de andre eurolandene nå vil fire på kravene overfor Hellas.

- Ganske enkelt fordi alternativet synes mye verre, skriver Magnussen i morgenrapporten fra DNB Markets mandag.

- Om Hellas går ut, betyr det store ytterligere tap for europeiske banker og for Den europeiske sentralbanken ECB og Det internasjonale pengefondet IMF. I tillegg vil det trolig bli et finansielt kaos, med alvorlige smitteeffekter til de andre kriselandene. Politisk vil det også være et nederlag for Tyskland og de andre kjernelandene om Hellas forlater unionen. Det kan derfor være rasjonelt for de øvrige landene å gå for en ny runde med restrukturering av gresk gjeld, som uansett synes alt for høy, skriver Magnussen.

Les også:

<b>- Hellas står på kanten av stupet</b>

<b>- Hellas kan bli et veldig billig ferieland</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.