- Nå avhenger alt av politikerne, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets til DN.no.

Usikkerhet rundt utfallet av nyvalget i Hellas, en tiltagende spansk bankkrise, samt meldinger fra Kypros om at også de vil trenger krisehjelp, gjør at meglerhuset slår fast at uroen omkring eurosonen i forrige uke «steg enda en gang».

- Hvis ikke Tyskland gir etter og tar på seg en større del av byrden, virker nå veien kort til at hele eurosamarbeidet bryter sammen, skriver Mork i morgenrapporten fra meglerhuset mandag.

- Større uromoment
Forrige uke ble det kjent at den spanske storbanken Bankia trenger adskillig mer tilskudd til ny kapital enn ventet. Den spanske finansministeren Luis de Guindos anslår at landets banker samlet vil trenge tilskudd på totalt 84 milliarder euro.

- Spania er nå et atskillig større uromoment, skriver Mork i morgenrapporten.

Samtidig vendes blikket mot Kypros, hvor landets økonomi lider som følge av krisen i Hellas.

Kypros har ifølge Financial Times uttalt at de vil trenge hjelp til rekapitalisering av banker. Landet trenger 1,8 milliarder euro for å rekapitalisere Cypros Popular Bank, og kan komme til å få behov for krisehjelp fra Europa før Spania står for tur, ifølge avisen.

Villighet til å dele risiko
Nylig uttrykte sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken (ECB) støtte til EU-kommisjonens forslag om en felles innskuddsgaranti og et felles sikringsfond for eurosonens banker. Slike fellesforpliktelser har møtt stor motbør hos tyske ledere, påpeker Mork.

Nå signaliserer imidlertid tyske myndigheter større villighet til å dele risiko for andre EU-land, men bare dersom de gir fra seg mer makt til EU.

I helgen sa en ikke-navngitt EU-politiker til Wall Street Journal at Tyskland er villig til å diskutere saken, men at det «tydelig er en pris å betale med å overføre mer økonomisk selvstendighet til EU». Politikeren sier de vil stille tøffe krav til nesten alle medlemsstater, og kan kreve endringer i EU-traktatene.

Tegn til å imøtekomme
Dersom endringene gjennomføres, vil det være en av de største og mest omfattende endringene i EU siden eurosonen ble opprettet, skriver Wall Street Jornal mandag.

I den sammenheng peker Mork på at Spanias statsminister Mariano Rajoy viser tegn til å ville imøtekomme tyskerne:

- EU må forsterke sin arkitektur. Dette betyr et kompromiss for å skape en ny europeisk finanspolitisk enhet som kan gi retningslinjer i eurosonen, harmonisere finanspolitikken mellom medlemslandene og muliggjøre en sentralisert kontroll av de offentlige finansene, sa Rajoy i helgen, ifølge Wall Street Journal.

Eneste løsning
Mork hevder eneste løsning nå ligger i et kompromiss mellom dem som ønsker at Tyskland skal bidra mer og tyskerne som vil ha større innflytelse.

- Det skal en del til om hele Europa går med på å bli tyske kolonier, sier han.

- Nytter det ikke å komme frem til et kompromiss, så kommer dette til å sprekke. Et eller annet må gi etter om relativt kort tid, jeg vil si innen denne måneden. Hvis ikke vil ting begynne å gå alvorlig galt og vi må begynne å se en sprekk, tilføyer sjeføkonomen.

- Eurosamarbeidet nær sin ende
Generelt tror analytikerne i Handelsbanken Capital Markets at eurosamarbeidet kan være nær sin ende i nåværende form.

- Spanske statsrenter ligger på ikke opprettholdbare nivåer, og euroen har falt som en stein mot dollar og yen. Kanskje et vel så viktig tegn er det at finansinstitusjoner nå sies å ha begynt å balansere sine eksponeringer land for land og ikke overfor eurosonen allerede. De opptrer med allerede som om det ikke var én, men mange euroer der ute, skriver Mork i meglerhusets morgenrapport.

Mork viser også til at sentralbanksjef Draghi i forrige uke etterlyste en visjon om hva de egenlig vil med euroen.

- Det er egentlig en veldig sterk uttalelse fra sentralbanksjefen. Dette var jo noe de skulle bestemt seg for da de vedtok Maastricht-traktaten for 20 år siden, avslutter han.

Les mer: Kan koste et norsk oljefond å berge Spania

- Ryker Spania, ryker alt

Bankia stuper på Madrid-børsen

Tømmer spanske banker

ECB: - Har ikke avvist rekapitaliseringsplan (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.