Frontene står steilt mot hverandre før verdens mektigste sentralbanksjefer og finansministre møtes senere denne uken. Frykten for en potensielt verdensomspennende valutakrig er tilbake i markedene.
Valutastriden blir trolig det mest sentrale temaet når representantene for penge- og finanspolitikken i verdens største økonomier, G20-gruppen, møtes i Moskva fredag. Men en endelig løsning på konflikten får vi nok heller ikke etter helgens møte, spår valutaanalytiker Magne Østnor i DNB Markets.
- At man i forkant av G20-møtet forsøker å tone ned denne debatten, henger sammen med at det ikke er noe godt svar på den, sier Østnor til DN.no.
- BAKGRUNN: En krig med bare tapere
Landene i G20:
- Argentina
- Australia
- Brasil
- Canada
- Frankrike
- Tyskland
- Indonesia
- India
- Italia
- Japan
- Kina
- Mexico
- Russland
- Saudi-Arabia
- Storbritannia
- Sør-Afrika
- Sør-Korea
- Tyrkia
- USA
Hvem skal bestemme?
For hvor aktivt kan et land være i forsøkene på å svekke egen valutakurs? Og hvor mye vil man tillate at den svekkes? Og hvilke land skal egentlig få lov til å svekke sin valuta - og hvilke land vil akseptere at egen valuta styrkes?
- Skal man i fellesskap kritisere Japan for det landet gjør, så vil det for mange av de store økonomiene bli som å kaste stein i glasshus. De gjør jo det samme selv, minner Østnor om.
- Da blir det bare et spørsmål om i hvilken utstrekning er det greit å gjøre dette. Og det er det ingen konsensus om.
Mangler løsning
Spesielt Japan har fått mye kritikk etter at japanske yen har falt bemerkelsesverdig kraftig i løpet av svært kort tid. Landets ferske statsminister Shinzo Abe har gjennomført flere store endringer i landets pengepolitikk som har bidratt til valutaraset.
Svakere valuta er kjærkomment for et land med en stor eksportindustri, og som har opplevd flere tiår med blodfattig vekst. Problemet er bare at bedringen av konkurranseevnen blir gjort på bekostning av andre.
Den advarende pekefingeren mot Japan er imidlertid bare sist ut i i en lang rekke av mer eller mindre aggressive utspill fra mange av de mest sentrale økonomiene i verden de siste årene.
Domino-effekt
Flere av de store sentralbankene i de modne økonomiene, som USA, Storbritannia og Japan, har over flere år nå ført en ualminnelig oppmykende pengepolitikk, som først og fremst er innrettet mot å få fart på veksten igjen og få prisveksten opp mot sentralbankenes styringsmål. I andre runde har imidlertid politikken også resultert i at landenes respektive valutaer er blitt svekket.
Mange vekstøkonomier, typisk med stor eksportavhengighet, har svart med svært aktive inngripener i markedet for å svekke sine respektive valutaer. Samtidig har Kina, verdens nest største økonomi, regelmessig blitt beskyldt for å konsekvent holde valutakursen kunstig lav.
Alle vil opp
At land forsøker å svekke egen valuta er strengt tatt ikke noe nytt. Det nye er at veldig mange land nå forsøker å gjøre det samtidig.
- Det som gjør dette annerledes at den globale økonomien nå har vært inne i en nedgangskonjunktur. Tidligere var dette mer relatert til enkeltland. Da var det greiere, for da sto alle de andre landene støtt på beina. Da var det ikke så farlig, de så igjennom en noe sterkere kurs i en periode.
- Nå er alle litt nede i sumpen, og alle ønsker å få sin egen økonomi opp og gå igjen på normalvekst. Da er det ikke noe eksplisitt svar på dette, og det gjenspeiler også debatten som politikerne fører i det offentlige rom, sier Østnor.
BAKGRUNN: En krig med bare tapere
LES MER:
Advarer mot japansk valutakrig
Tror Hollande-utspill vil prege G20-møtet
Hva er egentlig «Abenomi»? (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.