Det europeiske aksjemarkedet gikk på en kraftig nedtur mandag, og Oslo Børs var intet unntak da hovedindeksen falt 4,48 prosent.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 har blitt mer negativ og frykter at børsmarkedene vil fortsette å falle.
Hun mener at aksjemarkedet "krever" at den amerikanske sentralbanken skal trykke mer penger og starte en tredje runde med tilbakekjøp av amerikanske statsobligasjoner.
- Likviditetseffekten vil være kortvarig
Tiltakene, som kalles kvantitative lettelser, har i to omganger tidligere tilført økt likviditet i det amerikanske aksjemarkedet og dermed i verdensmarkedet. Sjeføkonomen tror imidlertid effekten av en eventuell ny runde vil være kortvarig. Og at det igjen vil bære nedover.
- Vi frykter at når den positive nyheten er tatt ut, så vil det igjen bli fokus på svake nøkkeltall og derfor et bredt fall i aksjemarkedet. Sånn som verden ser ut i dag og med utsiktene til mer bankuro i markedet, så kan det bli et svakt aksjemarked fremover, sier hun.
Aksje- og kredittmarkedet uenige
Hun peker på at aksjemarkedet og kredittmarkedet later til å ha et ulikt syn på utviklingen fremover. Aksjemarkedet forventer oppgang fordi de venter mer likviditet, og har positive erf#229er fra de to forrige lettelsene å støtte seg på. Kredittmarkedet er langt mindre optimistisk.
Holvik advarer mot at en oppgang vil være likviditetsdrevet, ikke grunnet fundamentale forhold. Uansett er det stor sjanse for at det kommer en tredje runde med kvantitative lettelser i løpet av høsten, ifølge henne.
- Vi ser det som et spill mellom aksjemarkedet og sentralbanken i USA, sier Holvik til DN.no.
Dyr eldrebølge gir mer gjeld og mindre vekst
Hvor sterkt og når et større børsfall vil skje tør Holvik ikke anslå, men peker på at mye allerede kan være diskontert inn. Problemet er gjelden i verden, og at ingen har tatt opp regningen etter finanskrisen. Dertil kommer effekten av eldrebølgen som vil skylle innover Europa og USA. Dette vill legge ytterligere press på statsfinansene. Derfor må vekstutsiktene nedjusteres, ifølge henne.
- Som følge av høy gjeld og aldrende befolkning må veksten i modne økonomier nedjusteres. Det betyr at forventninger til renteutvikling og avkastning i aksjemarkeet også må tas ned, sier Holvik til DN.no.
- Kortsiktige løsninger
Hun er forsiktig med å plassere skyld for det økonomiske uføret de utviklede økonomiene har havnet i, og peker på at det for enkelt å klandre kun bankene. Politikerne blir presset av forventninger og gjør seg sjelden populære med å øke krav og kostnader til bankene når tidene er gode. Og kundene, på sin side, har også et ansvar for sin egen låneiver, mener hun.
Med den statlige gjeldskrisen som nå hersker tys det til kortsiktige løsninger, og myndighetene unngår å gjøre politiske grep som løser de strukturelle problemene. Det gjelder blant annet for lengst etterlengtede pensjonsreformer.
Utelukker ikke ny finanskrise
Men politisk styring og strengere regulering kan også bidra til knekke markedet. Igjen. I verste fall kan det føre til nok en kredittskvis, og på ny stopp i verdens finansmarkeder.
- Jeg tror situasjonen er en mekanisme av gode tider, der utlånsveksten øker og rentene forblir lave. Bankene er bare en del av økonomien og psykologien, og den sterkeste reguleringen skjer via kapitalkrav. Dersom man skjerper reglene når bankene ikke vil låne ut, kan det føre til stopp i bankmarkedet. Da får vi en ny kredittskvis, sier sjeføkonomen.
- Må bli forsiktige og trauste
Enkelte land har imidlertid vist måtehold. Tyskland har holdt igjen og hatt en forsiktig politikk, selv når alle andre land har gitt gass.
- Kanskje er det det vi må inn i, et mer forsiktig og traust scenario. Man kan heller ikke stimulere seg ut av alle problemer. De økonomiske tyngdekreftene må få virke, avslutter Sparebank 1-sjeføkonomen.
Les også:
- Oslo Børs blir en vinner i den globale lavkonjunkturen
Rett ned på Oslo Børs
å
å
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.