Lånekostnadene for amerikanske bedrifter og husholdninger fortsetter å øke mandag. Fredag steg de lange rentene i USA til det høyeste nivået på to år.
- Økningen har sammenheng med Feds støttekjøp av obligasjoner og spekulasjoner om nedtrapping av kjøpene, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management til DN.no.
Kraftig hopp
I løpet av få måneder har renten på amerikanske statslån med ti års løpetid, som gjerne blir sett på som en referanse for lengre lån i USA, steget med rundt 1,25 prosentpoeng. Mens tiåringen på det laveste hadde en rente på 1,6 prosent i mai, er renten i dag på 2,86 prosent. Det er det høyeste nivået siden midten av 2011.
Enkelt forklart danner rentene på lengre statslån i USA grunnlaget for lånerentene som husholdninger og bedrifter er stilt overfor. Endringer i rentenivået i verdens største økonomi påvirker også rentenivået i store deler av resten av verden.
- Bedrifter må betale mer for å gjøre investeringer. Husholdinger må betale en høyere rente på boliglånet, sier Wilhelmsen.
Mer uro
Det er nettopp rentene som bedrifter og husholdninger er stilt overfor sentralbanken har fått ned ved å gjøre støttekjøp av stats- og boliglånsobligasjoner de siste årene. Oppkjøpene, som på sentralbankspråket kalles kvantitative lettelser, skal presse ned rentene og få opp inflasjonen. Målet har vært å få bedrifter og husholdninger til å bruke mer penger slik at hjulene i økonomien kommer i gang igjen.
I takt med bedringen i amerikansk økonomi gjennom det siste halvåret har spekulasjonene om nedtrappingen av støttekjøpene økt. Siden september ifjor har sentralbanken kjøpt stats- og boliglånsobligasjoner for tilsammen 85 milliarder kroner hver måned.
Ifølge en undersøkelse Bloomberg News gjorde tidligere i sommer venter et flertall av analytikerne at sentralbanken kommer til å trappe ned oppkjøpene i september.
Wilhelmsen mener en nedtrapping av kjøpene i stor grad er priset inn i dagens rentenivå og at rentene ikke nødvendigvis vil øke mye når nedtrappingen faktisk kommer i gang.
- Det kan godt hende vi kommer over tre prosent på tiåringen, det er ikke så langt opp dit. Men vi tror mesteparten av oppgangen er unnagjort, sier han.
Flere viktige hendelser
Han tror usikkerheten rundt nedtrappingen på kort sikt vil kunne gi økte svingninger i rentemarkedet fremover. Allerede denne uken er det flere viktige begivenheter som kan gi utslag.
- Onsdag kommer referatet fra forrige rentemøtet i sentralbanken. Det kan gi mer informasjon om hvordan de ulike medlemmene stiller seg til nedtrappingen.
- Torsdag starter det årlige sentralbanktoppmøtet i Jackson Hole i delstaten Wyoming i USA. Her kan det komme nye signaler fra sentralbanken.
Mange analytikere peker mandag på at det ikke nødvendigvis kommer så mye nytt fra Jackson Hole-møtet siden USAs sentralbanksjef Ben Bernanke ikke står på listen over talere i år. Visesentralbanksjef Janet Yellen, som er blant favorittene til å overta Bernankes jobb etter nyttår, skal heller ikke holde tale, men i stedet være moderator i en av paneldiskusjonene.
Wilhelmsen er enig med dem som tror at møtet ikke nødvendigvis er egnet til å flytte markedet, men kommer likevel til å følge med på hendelsen.
- Jeg ser ikke bort i fra at det kommer noe, og vi kommer til å følge med nøye med på hva som skjer der, sier han.
LES OGSÅ:
- Aksjemarkedet har ikke noe å frykte
Slik ble Jackson Hole verdens viktigste sted i august
FLERE SAKER FRA DN.no:
Statoil: Sliter i aksjemarkedet - presses til å selge oljefelt
Industrigründer Alf Bjørseth: - Formuesskatten har drevet meg til randen av emigrering (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.