Brasils president Dilma Rousseff led forrige måned et knusende nederlag da brasilianske politikere stemte for et vedtak om at presidenten skal stilles for riksrett.
Nå har saken tatt en kaotisk vending.
Mandag ga den fungerende lederen i det brasilianske underhuset, Waldir Maranhao, ordre om at det måtte holdes en ny avstemning fordi det ble gjort en prosedyrefeil under den første avstemningen, da det først ble vedtatt at Rousseff skulle stilles for riksrett.
Tirsdag tok saken enda en ny vending da presidenten i underhuset omgjorde beslutningen, og gjorde det klart at det likevel ikke vil bli noen ny avstemning. Dermed gjelder likevel den første avstemningen, som mandag ble erklært ugyldig.
- Det pågår nå en desperat maktkamp både mellom politiske partier og enda mer mellom enkeltpolitikere. Til tross for forvirringen tyder alt på at Rousseffs dager er talte og at hun må gå av på onsdag. Det virker da også lite sannsynlig at hun kommer tilbake, sier lederen for DNBs Brasil-kontor Arne Christian Haukeland til DN.
Overhuset i den brasilianske nasjonalforsamlingen skal ta stilling til Rousseffs videre skjebne onsdag. Dersom riksrettssaken går videre, som den ventes å gjøre på onsdag, må presidenten ut i en 180 dagers obligatorisk suspensjon mens riksrettssaken behandles. Det er dette Haukeland mener hun ikke vil komme tilbake fra.
Saken fortsetter under bildet.
To skandaler
Det er i hovedsak to saker som rammer Rousseff. Det ene er at hun anklages for å trikse med statsbudsjettene i forkant av valget i 2014. Hun skal ha tatt opp uautoriserte lån fra statlige banker for å få underskuddet til å se mindre ut. Rousseff har hele tiden nektet skyld i saken.
I tillegg kryper den omfattende korrupsjonssaken i det statlige oljeselskapet Petrobras (se faktaboks) stadig nærmere Rousseff og hennes allierte. Flere av hennes politiske allierte er under etterforskning for korrupsjon i saken, og hun er selv under mistanke ettersom hun selv satt som styreleder i selskapet i flere år.
- Det er ulike interesser både rent politisk men også relatert til korrupsjonssaken, sier Haukeland.
Han sier at situasjonen skaper økt usikkerhet og er svært skadelig for Brasils omdømme.
Økonomi i krise
I tillegg til de politiske skandalene og korrupsjonssaken i landet har Rousseff slitt med rekordlav oppslutning blant befolkningen etter den svake økonomiske utviklingen landet har vært gjennom den siste tiden (se faktaboks nederst i saken).
Forrige uke ble Brasil nedgradert ytterligere av ratingbyrået Fitch. En rapport fra Det internasjonale valutafondet (IMF) tidligere denne måneden kuttet utsiktene for landet kraftig.
Ifølge Haukeland må man langt tilbake i tid for å finne svakere økonomisk utvikling i landet:
- Hvis en ser på vekstanslagene for Brasil så er dette faktiske den verste nedgangstiden siden 1901. Eneste tidligere epoke hvor en har hatt to år på rad med negativ vekst er under den store depresjonen på 1930 tallet. Men fallet var da ikke like kraftig som nå og lå på to-tallet hvert av de to årene, sier han.
Valutasvingninger
Helt siden motstanden mot Rousseff begynte, og kampen for å stille henne for riksrett skjøt fart, har brasilianske aksjer og valutaer reagert kraftig på hver nyhet om Rousseffs politiske fremtid. Ofte har markedene reagert positivt på signaler om at Rousseff kastes.
- Den brasilianske valutaen ble påvirket av ny politisk usikkerhet, skriver analytiker på fremvoksende markeder i Nordea, Lisa Alexandersson. Hun følger Brasil tett.
Den brasilianske valutaen falt noe da det mandag ble sådd tvil om avstemningen om å stille Rousseff for riksrett denne uken. Så hentet den seg inn igjen senere, da mandagens avgjørelse ble reversert, og det på nytt virket sannsynlig at Rousseff må gå av denne uken.
- Vi er bekymret for at markedene er for godtroende om de enorme vanskelighetene en ny regjering vil møte, skriver Alexandersson videre.
Les mer om Brasil her:
Les også på DN.no:
Panama-avsløringene: Hadde familieselskap i Panama (DN+)
Dette er alle lekkasjene fra revidert nasjonalbudsjett
Fem øyer er nå fullstendig slukt av havet
Asia i dag: Valgskred for «Dirty Duterte»
Anbefalt av DNtv:
Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:
Hvor høye må lederlønningene bli før Oljefondet sier stopp? Dette fikk vi ikke svar på i Telenors Vimpelcom-rapport. Og Terje Erikstad har tatt en reise tilbake til 1980-tallet for å gi svaret på hvorfor det ikke blir full krise denne gangen. </em></p><p ><em>DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg <a href="https://www.dn.no/kundeservice/min-side#nyhetsbrev">her</a>.</em></p></field><field name="paid">false</field><field name="fbfeed">false</field><tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Dilma_Rousseff" relevance="1.0"/><tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:%C3%98konomi" relevance="1.0"/><tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Petrobras" relevance="1.0"/><tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Brasil" relevance="0.4"/></content></escenic></em></p></div>(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.