Protestbølgen i Midtøsten og Nord-Afrika har for fullt rammet Libya. Aktivister og demokratiforkjempere krever regimets avgang og roper slagord som «Gaddafi, gå av».
Slike utsagn har nok ikke oberst Gaddafi hørt så ofte de siste 41 årene, selv om det har forekommet protester mot regimet før. De har imidlertid raskt blitt slått ned.
Gaddafi tok makten i Libya i et statskupp i 1969, i en alder av 27 år.
Offisielt er det ikke han som har makten i landet, det styres av flere folkekomiteer, kalt Jamahiriya. Gaddafi liker å framstille seg som Libyas åndelige veileder, som har overoppsyn med det han kaller en versjon av direkte demokrati, ifølge BBC.
Autoritær
I virkeligheten, hevder kritikerne, er han en autoritær leder som har full kontroll over sitt land og sitt folk.
Hans politiske ideologi er en «forente stater» av afrikanske land samt økende panarabisk nasjonalisme.
Gaddafi selv har i årenes løp gått fra å være obersten i uniform til kun å bære kaftaner. Han dyrker sine beduinrøtter og slår opp store beduintelt enten han er hjemme i Tripoli eller på toppmøter i utlandet.
Her omgir han seg med sine etter hvert velkjente kvinnelige, tungt bevæpnede livvakter og sin ukrainske sykepleier og nære fortrolige.
Terroraksjoner
Gaddafi var uglesett av Vesten på 1970-, 80- og 90-tallet, blant annet fordi han lot militante frigjøringsgrupper som IRA og PLO ha baser i landet. Washington mente Gaddafi finansierte en rekke terroraksjoner både i og utenfor den arabiske verden.
USAs president Ronald Reagan kalte Gaddafi for «den gale hunden» og gjorde flere forsøk på å få styrtet ham. Det dårlige forholdet mellom Gaddafi og Vesten toppet seg med USAs bombeangrep mot Tripoli og Benghazi i 1986 og Lockerbie-bomben i 1988, da et PanAm-fly på vei fra Storbritannia til USA eksploderte over Skottland.
USA og Storbritannia mente Libya sto bak bomben, og en libyer ble senere dømt for terrorangrepet. Terroraksjonen førte også til en rekke strenge sanksjoner mot Libya gjennom hele 90-tallet.
Tilnærming
Først i 2003, da Gaddafi tok ansvaret for Lockerbie-bomben, samtidig som han gikk bort fra planene om å utvikle masseødeleggelsesvåpen, begynte FN å heve sanksjonene mot Libya.
Det siste tiåret har Gaddafi sakte, men sikkert gått fra å være et internasjonalt utskudd til å bli en akseptert, men fortsatt uforutsigbar, leder.
Da opprøret i Midtøsten begynte å utarte, var det lite å høre fra Libya. Landet har store oljeinntekter, og Gaddafi kan bruke store summer på å betale misfornøyde innbyggere til å holde seg i ro.
Men libyerne viser nå likevelt sin misnøye. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.