Valgkampen har nesten ene og alene handlet om president Recep Tayyip Erdogan og hans planer om å omgjøre grunnloven for å sikre seg mer makt.
Erdogan gamblet på han nok en gang skulle bli valgvinner. Denne gangen gikk Tyrkias sterke mann på et sviende tap.
Valget søndag gir ikke regjeringspartiet AKP det nødvendige flertallet på minst 330 av 550 mandater for å gå videre med planene. Det må i så fall skje med kjøpslåing og nye allianser. Det konservative islamistiske AKP, som Erdogan fra 2002 til 2014 var statsminister for, mister dessuten flertallet i parlamentet. Det betyr dobbelt nederlag for Erdogan og AKP og en uklar parlamentarisk situasjon.
Mindretallsregjering, koalisjonsregjering eller nyvalg kan bli resultatet.AKP får, når 99 prosent av stemmene er talt, rundt 42 prosent i oppslutning mot nesten 50 prosent ved valget i 2011. Det sosialdemokratiske opposisjonspartiet CHP havner rundt 25 prosent, mens det ultranasjonalistiske MHP får ca 17 prosent når nesten alle stemmene er talt opp.
Jokeren ved valget, det prokurdiske partiet HDP, er valgets store seierherre med en oppslutning på rundt 12 prosent. Venstreorienterte HDP – som har støtte fra både religiøse kurdere og sekulære tyrkere – stilte for første gang med nasjonal liste. Ved at det ble tre opposisjonspartier og ikke to – økte sjansene betydelig for å stanse Erdogans planer, gitt at partiet kom over sperregrensen på ti prosent.
Til tross for at HDP har opplevd bombeattentater og forfølgelse i valgkampen, klarte partiet sperregrensen med god margin. Det var høyt spill, men suksess.
– Etter en urettferdig valgkamp har vi oppnådd en stor seier, sa HDP-leder Selahattin Demirtas søndag kveld.
President Erdogan har drevet en svært aktiv valgkamp for planene om å innføre presidentstyre i Tyrkia. Presidenten og hans planer har polarisert landet og mange har fryktet at han ville føre Tyrkia i mer autoritær retning.
Valgresultatet må samtidig ses som en reaksjon på at regjeringspartiet ikke lenger greier å levere den vekst og velstand partiet har gjort ved sine 13 år ved makten. Tyrkia har i de siste ti årene hatt en formidabel økonomisk vekst på i gjennomsnitt fem prosent per år.
Ifjor var veksten nede i 2,9 prosent. Tyrkerne har opplevd dårligere tider, mens pressen har rapportert om en president som omgir seg med stadig mer luksus.
Regjeringspartiet AKP er fortsatt det klart største partiet, og det er naturlig at president Erdogan ber AKP forsøke å danne en regjering med flertall i parlamentet. Ingen partier kan helt utelukkes i en koalisjon. Men det mest aktuelle alternativet er det ultranasjonalistiske MHP.
Det betyr i så fall en enda mer nasjonalistisk politisk linje og at den antivestlige retorikken i Tyrkia vil fortsette.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.