I butikken på Vestby i Akershus viser gründerne Trond J. Laeng og Thor Johansen i Holdbart rundt i lokalet.

– Se i frysedisken her. Nå selger vi 250 gram tunfisk for 9,90 kroner. Ordinær pris er nok på rundt 50 kroner. Men vi fikk inn et parti som følge av feiltrykk på pakkene, sier Johansen.

Han viser datoen som er stemplet «best før».

– Best før-datoen som står på tunfisk-pakkene viser at den går ut ett år tidligere enn det den skal. Da kan ikke butikkene selge varen.

Daglig leder Laeng understreker at det er ingen bakteriologiske grunner til at et best før-produkt blir dårligere etter anvist dato.

– Det er kun konsistens og smaksopplevelser som eventuelt endrer seg. Men produkter med merket «siste forbruksdag» har vi ikke lov til å selge etter anvist dato. Det være seg lett bedervelige varer som kylling, fisk og kjøttdeig. Vi har heller ikke lov til å fryse ned slike varer. Kun ti prosent av «best før-varene» vi selger har gått ut på dato.

I annen hylle selges det øl fra Carlsberg.

– Dette partiet selger vi fem kroner rimeligere per boks enn ordinær pris, sier Laeng.

Han forteller at Carlsberg har tatt dette produktet ut av markedet.

– Nå har vi 130.000 ølbokser på lager.

– Får dere solgt det da?

– Å ja da. Vi kaster aldri noe. Nylig solgte vi bacon til en krone per pakke slik at vi fikk ut hele partiet ut før datoen som var anmerket med siste forbruksdag, sier Laeng.

Sterke matkrav

Gründerne i Holdbart lever av overskuddsvarer i dagligvarehandelen og hindrer samtidig at produktene blir kastet.

– I fjor reddet vi 3455 tonn med mat fra å bli destruert. I år redder vi mellom 4300 og 4400 tonn mat fra å bli kastet, sier Laeng.

Ifølge selskapet Matvett kastes det altfor mye mat.

– En fersk rapport viser at vi kaster minimum 390.000 tonn mat i Norge. Og dette inkluderer ikke matsvinn fra landbruket, sjømatindustrien og offentlige virksomheter, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett.

Les også: Rakettvekst for matrest-appen Too Good To Go

Matvett eies NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Dagligvarehandelens miljøforum, NHO Reiseliv og Virke. Selskapets mål er å halvere matsvinnet innen 2030 i tråd med FNs bærekraftsmål og bransjeavtalen mellom matbransjen og myndighetene om reduksjon av matsvinn.

– Vi skal få til så gode løsninger at det blir unødvendig å kaste mat. Av det kartlagte matsvinnet står forbrukerne for 58 prosent. Folk kjøper og lager for mye mat som ikke spises, sier Schrøder.

Les også: Sammen mot matsvinnet

Hun legger til at dagligvarehandelen er den sektoren i matbransjen som har redusert matsvinnet mest de siste årene.

– Det er blant annet fordi de har innført systemer for å sette ned prisene betydelig på ferskvarer med kort holdbarhet. Det har vært et veldig effektivt tiltak. Samtidig er Holdbart også en utrolig viktig kanal for å selge varer som ikke kan selges gjennom ordinære salgskanaler fra matindustri og grossist, sier Schrøder.

«det tok helt av»

Med mottoet «Best før – men ikke dårlig etter», selger Holdbart, med til sammen syv butikker fra Fredrikstad i sørøst til Trondheim i nord, alle typer dagligvarer rett før datoene går ut. Selv proklamerer selskapet med rabatt på mellom 20 til 90 prosent.

Selskapet har vokst sterkt siden den første butikken ble åpnet på Vestby i november 2015. Men det var ikke kø fra første dag.

– Men så fikk Dagbladet nyss om oss og skrev en artikkel om butikken på nettet som ble publisert klokken 10. To timer senere var det kaos i butikken og resten av uken. Det tok helt av, sier Johansen.

Etter det har det gått slag i slag. Omsetningen er økt fra 1,6 millioner kroner i 2015 til 145 millioner kroner i fjor.

– I år vil vi omsette for mellom 180 og 185 millioner kroner, avhengig av hvor mye butikken i Trondheim som ble åpnet på fredag vil omsette for, sier Laeng.

«100-dagers regel»

Både Laeng og Johansen er «oppvokst» i dagligvarebransjen. Johansen var med å starte storkiosk-kjeden Deli de Luca som ble solgt til Norgesgruppen hvor han jobbet frem til 2013. Året etter tok Laeng kontakt med sin gamle venn etter å ha fått informasjon om en regel i grossist-leddet i dagligvarehandelen.

– Da drev jeg et regnskapsfirma og administrasjon av kioskkjeden Gyda. Jeg satt i et møte med en leverandør som fortalte meg at når det var under 100 dager igjen på «best før»-dagligvarer og 28 dager på ferskvarer, så ville ingen av de store dagligvarekjedene ta i varene. Det skyldtes at de ikke rakk å dra varene gjennom systemet raskt nok til at det var tid for forbrukerne å kjøpe varene før tidsfristene var gått ut. Så begynte jeg å leke med tanken om å starte en virksomhet som kunne selge disse varene. Jeg ville ha med meg Thor fordi han er god på butikkdrift.

Les også: Gründermilliardær Are Traasdahl med it-satsing mot matsvinn

De fikk tak i et lokal på Vestby, og inngikk avtaler med grossister i dagligvarebransjen, produsenter og importører.

– Nå har vi avtale med 303 leverandører, fra stort til smått, sier Laeng.

– Og hva er det mest spesielle henvendelsen dere har fått?

– Vi fikk et tilbud å overta et parti med seks tonn Norvegia-ost som var i ferd å bli kastet da de tok kontakt med oss. I løpet av to døgn solgte vi fire tonn av osten, sier Laeng.

– Hvem er den typiske kunden?

– Det er nok de prisbevisste samt de miljøbevisste som er opptatt av at mat ikke skal kastes.

– Er Holdbart outlet på mat?

– Rent populistisk kan man si det. For oss som er kremmere har dette blitt en jobb med mening. Vi blir jo sjokkert når vi hører hvor mye som blir kastet av mat, sier Laeng.