DNs gasellepanel står samlet ved skulpturen «Eyes» i Tjuvholmen skulpturpark i Oslo. Norges fremste venturekapitalist, Tellef Thorleifsson, viser Norges fremste gründer, Odd Reitan, hvordan man bestiger en rund skulptur. Thorleifsson bruker tyngdekraften. Han jobber med teknologiselskaper.

– Det er begrenset hvor lenge man kan gi selskaper «breastfeeding», sier Thorleifsson, etter at han har satt seg på toppen.

Norges fremste kvinnelige gründer, Hilde Midthjell, setter seg ved siden av, etter å ha brukt Reitans hender som trappetrinn. Norges fremste kvinnelige private equity-aktør, og tilnærmet eneste, Kathryn M. Baker i Reiten & Co, blir på bakken.

 

Kathryn M. Baker velger:

Jon S. von Tetzchner: - En stor familie
Firma: Opera Software

Grunn: Jeg velger meg Jon S. von Tetzchner og Opera Software fordi han og selskapet klarte å skape en unik kultur for å få tak i de beste menneskene fra hele verden. Det var helt avgjørende for å utvikle verdens raskeste og mest avanserte nettleser. Opera Software har på en unorsk måte fått mennesker fra mange nasjoner til å jobbe godt sammen og trives i Oslo.

Jon S. von Tetzchner: - En stor familie

Inspirert av latsabb
Tilbake på restauranten, etter å ha bestilt en vanlig svart kaffe, avslører Reitan at en lat venn har vært avgjørende for at dagligvaremilliardæren er blitt en av Norges tre rikeste innbyggere.

Reitan: – I 1976 tenkte jeg på hvordan jeg skulle bygge noe stort. Samtidig hadde jeg en kamerat som i utgangspunktet var jævla lat. Han lå stort sett på sofaen. Hvis det ikke var TV, så var det aviser. En skikkelig latsekk. Og så fikk han kjøpt seg en tomt. Og plutselig stod han latsabben i tomta og bygde grunnmur til klokka fire om morgenen, selv om han skulle på jobb dagen etter. Da jeg spurte vennen min om hva som skjedde, for han skulle jo normalt ligge på sofaen, så var svaret at nå skulle han begynne å gjøre noe for sin egen del.

Midthjell: – Ja, nettopp. Egenmotivasjon er viktig.

Reitan: – Det er jo så logisk, og da tenkte jeg at nå må vi begynne å tenke litt her. Og så begynte jeg å lese meg opp på franchise. Dette var foranledningen til at vi valgte å satse på franchise, som Norges første dagligvarekjede.

Grunn: – Jeg velger meg Geir Førre og Energy Micro, hvor vi har en eierandel, fordi Førre er en dyktig og målbevisst gründer som har bevist at han kunne lykkes gjennom etableringen av Chipcon. Han er nå er i ferd med å lykkes for andre gang som gründer. I tillegg lykkes han og selskapet innenfor en fremtidsrettet eksportnæring som ikke er relatert til olje og gass eller norske konsumenter. Dette er viktig for Norge.

Seriegründer Geir Førre lykkes for andre gang

Gir gründeren majoritet
Også Tellef Thorleifsson, partner og medgründer av investeringsselskapet Northzone, satser på aktivt eierskap. Han og Northzone har selskaper som Trolltech, Spotify, NextGenTel og Mamut på samvittigheten. Thorleifsson satser på minoritetsposter som et ledd i troen på at aktivt eierskap gir best resultater.

Thorleifsson: – Mennesker utgjør de fem øverste punktene vi ser etter ved investeringer i nye selskaper. Teknologi og alt det andre er underordnet, og kommer lengre ned på listen. Vi tar ofte ganske store eierandeler, men alltid i minoritet. Vi vil at gründeren skal føle at det er sin bedrift, og ikke at han eller hun jobber for noen.

Hilde Midthjell ble nesten-milliardær da hun solgte kosmetikkselskapet Dermanor for rundt en halv milliard kroner. De siste årene har hun snudd strikkebedriften Dale of Norway fra minus til pluss.

Midthjell: – NHO har laget en undersøkelse om eierdrevet innovasjon. Om hvor mye bedre det går med bedrifter med aktive eiere. Det er egentlig litt uglesett. Jeg er veldig aktiv som eier, og jeg ser hvor mye man får til når man skaper engasjement. Selvsagt må man også ha peiling, slik at det blir kompetent aktivt eierskap. Da klarer du å få mye mer driv i systemet, få ting til å skje. Det er det litt for lite av.

Reitan: – Ja, absolutt. Der er det så mye å hente.

Grunn: Både Wilhelmsen og Basecamp satser på såkalt trippel bunnlinje; mennesker, miljø og overskudd. Har man et bevisst forhold til verdier, er det ikke interessant å tjene penger for enhver pris. Jeg investerte ikke i Basecamp for å få optimal avkastning økonomisk, men fordi jeg sympatiserer med verdiene.

Svein Wilhelmsen dyrker trippel bunnlinje

Må satse internasjonalt
Kathryn M. Baker er eneste kvinne blant syv partnere i private equity-selskapet Reiten & Co. PE-bransjen er en av Norges mest mannsdominerte bransjer, og Baker er ikke bare partner, men også styreleder for Norsk Venturekapitalforening.

Baker: – Vi investerer i selskaper som typisk omsetter for noen hundre millioner kroner, med et ønske om å øke til flere milliarder. I denne prosessen er også vi opptatt av å ha felles interesser ved at ledelsen har betydelige eierandeler. Men det er ikke slik at ansatte og ledelse må eie for å gjøre en god jobb. Ambisjonen er ikke bare penger, men også å realisere en mulighet. Hvis vi jobber aktivt, hjelper et selskap til å bli internasjonalt, kjøper opp og konsoliderer, så skaper ledelsen og vi noe spennende sammen. For oss er det aller viktigste at vi finner selskaper og mennesker hvor vi deler en visjon for vekst. .

Baker og Reiten & Co står blant annet bak Questback, som blir gaselle for åttende gang i år. Selskapet er europeisk markedsleder for spørreundersøkelser på nettet.

Baker: – Norge er et så lite land at et ambisiøst selskap må tenke internasjonalt. For å lykkes internasjonalt må man ha tilgang på den beste kompetansen, Internasjonale ambisjoner krever blant annet internasjonal rekruttering.

Grunn: Hovedårsaken er at Sam var en av de første som virkelig forstod at det går an å selge forbruksvarer billig og samtidig skape store verdier. Walton var ikke min inspirasjon ved oppstart. Det kom etter hvert som jeg leste om selskapet. Det viste seg at hans tanker og mine tanker var veldig like.

Verdens rikeste som forbilde

Beintøft med norsk produksjon
Internasjonal konkurranse merkes på så mange måter for gasellepanelets medlemmer. Midthjell merker det med strikkebedriften Dale of Norway, som fremdeles strikker i Dale.

Midthjell: – Det er beintøft med produksjon i Norge. Alle konkurrentene våre produserer i lavkostland. Jeg var litt modigere da jeg kjøpte meg inn, enn da jeg plutselig så marginene, og hele bildet. Men vi klarte å snu det, og målet er å fortsette produksjonen i Dale. Min investering i Dale er ikke kun motivert ut fra kapitalavkastning, men også ivaretagelse av arbeidsplasser og norsk kultur. Men ambisjonen er jo å forene disse tre målene.

Thorleifsson: – Når jeg ser på kommuner og fylker med høy gaselletetthet så slår det meg at det er mange innen olje- og offshore relaterte bedrifter ved kysten, i tillegg til noe fiskerelatert, også er det mye detaljhandel, med eksponering mot norsk konsum. Jeg er veldig opptatt av at vi også greier å skape kraftige vekstbedrifter innenfor andre områder.

Midthjell: – Det er krevende i Norge med det kostnadsnivået vi har. Det må være noe som krever kompetanse, og som kan selges dyrt. Eller noe som er annerledes. Hvis ikke klarer vi det ikke. Norge er verdensledende

Reitan: – Jeg tror at hvis Norge skal greie å konkurrere innen industri, så må det mer medeierskap inn i bedriftene. Det må til mer aksjespredning. Det må mer egeninteresse inn. Jeg ser hvor mye den gjør med vår egen produktivitet. Ifølge en rapport fra Mcinsey har dagligvarehandelen i Norge skapt en årlig produktivitetsgevinst på 20 milliarder kroner siden 70-tallet, i dagens kroneverdi. Hvis et sterkt medeierskap hadde vært med på å øke den totale norske verdiskapningen med to prosent, så utgjør det så jævla mye penger.

Thorleifsson: – Det utgjør jo mye mer enn oljefondet. Det er åpenbart mange ting vi kan gjøre bedre, men samtidig har jeg lyst til å trekke frem hvor mye bra vi gjør. Jeg har fulgt med på disse gasellekåringene i mange år, og det som slår meg er at det skjer overraskende mye. Jeg skulle gjerne sett at det skjedde mer innen fremtidsrettede næringer, men det overordnede bildet er at vi har mye å være stolte av. Det er mange som vil bygge bedrifter i Norge, og jeg tror også det hjelper at vi har et sosialt sikkerhetsnett som gjør at fallhøyden ikke blir så stor.

Baker: – Vi er verdensledende på mange områder. Finansielle tjenester er bare et av mange lite omtalte eksempler. I tillegg viser den makroøkonomiske utviklingen hvor godt vi har det i Norge. Vi er nå tilbake på tre prosent økonomisk vekst, og arbeidsledigheten er lav. Men vi er ikke helt beskyttet hvis det skulle gå til helvete der ute.

Midthjell: – Det er ikke alle som bare selger til nordmenn. Det er noen som er litt heldigere enn andre. Vi som lever mest av eksport merker at det er tøffe tider.

Thorleifsson: – Det er få nordmenn som forstår hvor tøft det er der ute nå. Man skal ikke reise lenger enn til våre naboland. Det er jo en grunn til at vi har massiv arbeidsinnvandring. Det er en grunn til at det er 50 prosent arbeidsledighet blant ungdom i Spania. Jeg mener det er utrolig viktig at vi opprettholder moderasjon i kostnadsnivået.

Vi har flere bedrifter hvor vi har vært nødt til å trappe noe ned i Norge til fordel for andre land med lavere kostnadsnivå. For eksempel koster en produksjonsmedarbeider i Tyskland bare to tredjedeler av i Norge, og Tyskland regnes som et høykostland. Det er en utfordring.

Reitan troner på toppen
Odd Reitan lar seg imidlertid ikke skremme av nedturen i utlandet. Rimelig mat selger i både oppgangs- og nedgangstider. Det selger til og med så godt at Reitan er i ferd med å bli Norges rikeste innbygger. I fjor passerte han Johan Johansson i Norgesgruppen, på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Da hadde han bare Olav Thon foran seg, med knepen margin. Reitans store forbilde, Sam Walton, gründeren bak Wal Mart, ble også rik på dagligvarer.

Reitan: – Jeg synes det er tøft at Sam Walton våknet opp en morgen og fikk beskjed om at han var verdens rikeste mann. Det er kanskje ikke noe mål i seg selv, men det er ganske tøft.

DN: – Hvis vi regner John Fredriksen som utlending så våkner kanskje du snart opp som Norges rikeste mann?

Reitan: – Det er ikke noe om å gjøre, men hvis jeg gjør det, så er det greit. Jeg synes ikke så mye om de listene som Kapital lager. Vi har faktisk rettet opp en del i tallene, og da sier Hegnar at «du vil helst at det skal være så mye som mulig». Da sier jeg at jeg er helt i mot de listene, men når jeg først er der, kan jeg gjerne stå på topp.

Vis alle stillinger

Les også: Slik tenker han før han kjøper selskapet ditt
Les også: Gründer satser på nytt etter storgevinst

Kathryn Baker: Jon S. von Tetzchner: - En stor familie
Tellef Thorleifsson: Seriegründer Geir Førre lykkes for andre gang
Hilde Midthjell: Svein Wilhelmsen dyrker trippel bunnlinje
Odd Reitan: Verdens rikeste som forbilde (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.