– Vi kaller det bare Gründerløkka, siden vi har mange bedrifter.
Linn Dyveke Wilberg (33) står på hustunet sitt på øya Mjømna. En times kjøring på svingete veier fra Bergen, en knapp halvtimes fergetur, så tjue minutter over bratte broer og smale veier, der finner du Mjømna med sine 50 innbyggere.
Det er herfra ekteparet Linn Dyveke Wilberg og Njål Hansen Wilberg (37) har startet musikkstrømmetjenesten Beat og tatt opp kampen mot Spotify.
De siste syv årene har ekteparet ikke bare fått tre barn, de har også startet hele fem it-selskaper.
Dermed er de blitt seriegründere, en særdeles viktig gruppe for norsk næringsliv: Seriegründere er involvert i rundt halvparten av nyetableringer og forsøk på etablering i Norge, ifølge forskningsstudien Global Entrepreneurship Monitor.
DN har spurt fem kjente seriegründere om hva som skal til for å lykkes. I dagene fremover kan du lese hva de mener.
Wilberg mener man må være villig til å omstille seg og ikke tviholde på ideene sine.
– Vi begynte Beat med å selge MP3-filer, men vi så at fremtiden lå i streaming. Da endret vi alt, sier hun.
Pangstart
Selv trodde Wilberg aldri at hun skulle bli gründer. Spol tilbake til desember 2005: Wilberg og mannen vil få barn og la dem vokse opp på øya der hun kom fra. Men da må de lage jobben sin selv.
Wilberg tar permisjon fra jobben som lokalavisjournalist, mens mannen Njål slutter som automatiker i oljebransjen.
De selger leiligheten i Bergen og reiser fire måneder til Thailand. På stranda utarbeider de forretningsplanen for sin første bedrift: En waptjeneste til aviser som vil tilby nyheter på mobil.
Navnet ble Avoco.
– Mannen min kunne den tekniske biten, mens jeg kunne markedsføring og PR, sier Wilberg.
Ekteparet solgte løsningen til to lokalaviser.
– Det ble aldri noen stor sukess, men vi gikk ikke i minus. Og seste firma ble en mye større suksess: Tjenesten Ask Adam, der man kunne sende en sms og få svar. TV2 gikk blant annet tidlig inn som investor.
– Vi bestemte oss for at hvis de skulle gjøre det, måtte vi si «Pang, her er vi», ellers ville bare noen andre kopiere ideen. Derfor gikk vi ut med riksdekkende reklame. Det gikk som en kule. I forretningsplanen skrev vi at vi skulle lage en SMS-tjeneste som skulle være solgt innen tre år til nummeropplysningstjenestene 1880 eller 1881. Halvannet år senere var den solgt til 1881, sier Wilberg.
Solgte
Tjenesten «Ask Adam» solgte de med et par millioner kroner i fortjenste. Pengene brukte de på å starte musikkstrømmetjenesten Beat.
Det var i 2009. Ekteparet hadde da en toåring, Linn var gravid med nummer to og de var i ferd med å bygge et nytt, arkitekttegnet hus - et hus som forøvrig er blitt sammenlignet med Operaen i Bjørvika av New York Times.
– Ny bedrift, nytt barn, husbygging. Hva i all verden tenkte dere på?
– Hvordan kombinerer dere gründerliv og familieliv?
– Noen ganger er det helt perfekt og andre ganger er det fryktelig. Fordelen er at du får styre tiden din selv. Ulempen er at du aldri har en hel juleferie eller påskeferie, sier Wilberg.
Hun legger ikke skjul på at det er tøft å starte for seg selv. De har gått i inntil et halvt år av gangen uten lønn, og mannen har måttet ta konsulentoppdrag for å investere i bedriftene. Da hun fødte yngstemann på Haukeland sykehus i juni ifjor, var hun på mail med markedssjefen i Altibox et par timer etter fødselen.
– Da fikk jeg til svar: Du har nettopp født. Logg av. Da ventet jeg til neste dag før jeg sendte noe mer, smiler Wilberg.
Hun er stolt av at Beat har samarbeidsavtaler med Altibox, RiksTV og Tele2. Til sammenligning har konkurrenten Wimp, som backes av Telenor, avtale med Canal Digital.
– Det er kult at vi som sitter her, fire stykker på en liten øy, klarer å sikre så gode samarbeidspartnere. Vi er lillebror fortsatt, men en synlig lillebror, sier Wilberg.
Så langt har selskapet 15.000 betalende kunder, og satser på å gå i overskudd i høst, ifølge Wilberg.
Hennes bror og svigerinne, som bor i nabohuset, er også med i firmaet. Til sammen har de fire gått inn med rundt seks millioner kroner og eier rundt 30 prosent.
Beat har i tillegg til de fire ansatte på Mjømna, ogsa¿ fire ansatte i Bergen og tre mobilutviklere i Ukraina.
Men det stopper ikke der. Ekteparet har også lansert den nettabaserte legetjenesten lege.no, og mobilapplikasjonen Pub Quiztopia.
Utrolig kick
– Lege.no har ikke gått ikke så bra som vi trodde, og ligger på is nå, selv om vi fortsatt har tro på at vi kan gjøre noe med den. Quiz-appen er et lite sideprosjekt, men det kan gå kjempebra, sier Wilberg.
– Dere følte dere ikke hadde nok å fylle tiden med?
– Det er gøy med quiz, smiler Wilberg.
Hun mener startfasen er en av grunnene til at de har blitt seriegründere.
– Det er så utrolig kick å se at det funker, at man kan få en idé, lage produktet, se at folk tar det i bruk. Den fasen er så utrolig gøy, og det er derfor vi har startet på nytt, for å få oppleve akkurat det, sier Wilberg.
– Vil dere starte flere bedrifter?
– Vi har lyst til å drive Beat godt, og har sagt at vi skal konsentrere oss om det vi har, sier Wilberg.
– Men det har vi sagt før. Dukker det opp en ny idé, vet du aldri.
– Viktige rollemodeller
– Seriegründerne er kjempeviktige for å realisere og lede nye bedrifter, og som rollemodeller. De som virkelig får taket på det, er fenomenalt viktige personer i deres samfunn, sier Erlend Bullvåg, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Bodø.
Han har forsket på seriegründere, blant annet gjennom den årlige, internasjonale studien Global Entrepreneurship Monitor (GEM).
Han skiller mellom de de «serielle» gründerne og de «habituelle gründerne», også kjent som «porteføljeentreprenører».
De habituelle gründerne har eierandel og lederrolle i mer enn en bedrift som de har vært med og starte.
– De habituelle gründerne gjør det til et yrke å starte flere bedrifter, og de har mange paralelle ideer.
Globalt er Bill Gates høyt oppe på denne lista, sier Bullvåg.
– Hva må til for å lykkes igjen og igjen?
– De som mestrer det må være genuint gode på risikovurdering, ressursanskaffelse, realisere ideer og få mye ut av lite. De bruker mye tid på å vurdere om en idé er interessant, og det gjør de med mange ideer samtidig, sier han.
– Er det færre kvinnelige seriegründere?
– Ja, primært fordi det er færre kvinner som blir entreprenører, bare 26 prosent av gründere opp til 64 år er kvinner. De kvinnene som har startet en bedrift starter ofte en til, sier Bullvåg.
Han understreker at de fleste seriegründere også mislykkes.
– Tidligere erf#229er er viktige, du feiler så du blir bedre. Det finnes nok ideer, og ideer som ikke responderer skal avsluttes så raskt som mulig, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.