- Det er jo noen som tror at ostepop bare er laget av ost, sier daglig leder Petter Grunnan i Foodman.
Christiane Vogler måler fuktigheten i maismelet, som med litt hemmelighetskremmeri, varme og ostemasse blir til velkjente oransje snackspølser noen minutter senere. Posene med ostepop går ut til en av de store matvarekjedene – under kjedens «private label».
– Vi prøver å unngå å levere noe under eget navn. Det er slik vi har bygd oss opp, da slipper vi å møte oss selv i døra, sier Grunnan.
Den lille snacksprodusenten i Aurskog har bokstavelig talt gått «umerkelig» inn på årets gaselleliste. Foodman produserer blant annet sprøstekt løk, nøtter, bacon crisp og ostepop. Blant kundene er Rema og NorgesGruppens Unil. Selv om den dedikerte snackskjenner antagelig er uenig, er det vanskelig å kjenne den helt store forskjellen mellom «kopien» og merkevaren.
– Når vi lager ostepop for flere forskjellige kjeder, lager vi det etter ulike oppskrifter, forteller Grunnan.
Foodman har også produsert en egen LSK-ostepop som selges over store deler av Romerike – til glede for Lillestrøm-supportere.
Omsetningen har økt fra 38 millioner kroner i 2007 til 82 millioner ifjor. Neste år satser Foodman på å sprenge 100 millioner-grensa.
Bygd på løk
Men tidene har ikke alltid vært like søte for den familieeide bedriften i bygda sydøst i Akershus. Da den daværende eieren Nora slo seg sammen med Orkla i 1991, satt de nye eierne plutselig med fire snacksfabrikker, og det ble bestemt at den minste skulle legges ned. Det hjalp lite at fabrikken produserte det for mange legendariske 80-talls-potetgullet Pottifar. Fabrikksjefen Thorbjørn Grunnan, Petters far, kjøpte restene av snackslokalene, i første omgang for å beholde miljøet og arbeidsplassene.
– Da var det ett produkt igjen – sprøstekt løk. Og da var det å bygge seg opp igjen derfra, sier Petter Grunnan.
Siden den gang har Foodman produsert det han karakteriserer som «alt mulig rart», både fersk pasta og gløgg, for å «holde hodet over vannet». Bedriften tok også på seg mange små leieproduksjoner, så lite som 10.000 poser.
– De siste årene har vi kuttet ut alt det lille. Vi har bestemt oss for å ta et lite påslag på toppen, og heller produsere mye, forteller Grunnan.
Tilbake til familien
Det var egentlig ikke planen at Petter Grunnan skulle gå tilbake til familiebedriften på Aurskog. Men etter ti år i Telenor, der han blant annet var leder for nettsteder og tjenester, klarte ikke snacksarvingen å holde fingrene unna fabrikken der han sprettet sine første sekker med løk som 14-åring. Etter full satsing og noen nervepirrende år med store investeringer og negative tall mellom 2006 og 2008, vokser overskuddene. Nylig fikk Foodman kontrakt på å levere nøtter til en av verdens største matvareprodusenter. Foreløpig produserer selskapet bare til Norge, men tror det kan være mulig å konkurrere utenfor landets grenser.
– I en industri der råvarekostnaden er det viktigste, trenger ikke de norske lønningene å ødelegge. Det viktigste er å ha kunnskapsrike medarbeidere, og det har vi. Alt dreier seg om fokus på kostnader og kvalitet.
Han viser til at det er mulig å få gode innkjøpspriser også for små aktører som Foodman.
– Jeg drar på de samme internasjonale messene hvor de store aktørene kjøper peanøtter. Da står jeg ved siden av han som kjøper inn hundre ganger så mye som meg, og ser at jeg klarer å få til omtrent de samme betingelsene, sier Grunnan.
Akershusvinneren:
Elsket og fryktet
Tabell:
Analyse:
Akershus er hjernependlerfylket
Gasellepanelet:
Ber gründerne kuppe krisetider
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.