En rapport Olje- og energidepartementet har mottatt fra Gassco mener ressursene i Barentshavet kan spille en nøkkelrolle i å opprettholde norsk gassproduksjon utover 2020-tallet, ifølge en melding tirsdag.
- Viktig med høy leteaktivitet
En sentral utfordring for å oppnå dette er å utvikle ny gassinfrastruktur, fremgår det.
- Rapporten viser hvilke spennende muligheter det finnes for økt gassproduksjon og stor verdiskaping fra Barentshavet. Den bekrefter igjen hvor viktig Nord-Norge er for en langsiktig positiv utvikling for vår petroleumssektor også på gassiden. Rapporten understreker viktigheten av fortsatt høy letevirksomhet i Barentshavet for å påvise mer gass og regjeringen vil legge til rette for dette, sier olje- og energiminister Tord Lien i meldingen.
Ut i fra oppdagede ressurser og forventede resultater fra letevirksomheten frem til 2017 finner rapporten at det kan være store samfunnsøkonomiske verdier i å utvikle ny gassinfrastruktur.
Dette er en strategisk viktig beslutning som får avgjørende betydning for hva som skal skje i Barentshavet de kommende tiårene. I dag er det kun Statoils LNG-anlegg på Melkøya som kan eksportere gass. Der er kapasiteten fylt opp fram til 2032.
Må samarbeide
Rapporten som ble presentert i Hammerfest tirsdag gir ikke noen entydige svar på om dagens rørledningsnett bør forlenges, eller om LNG-produksjonen på Melkøya bør utvides.
Men fire av fem scenarioer i rapporten viser at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge transportløsninger for gass fra Barentshavet til markedet. For selskapene er terskelen atskillig høyere, og det framstår som dyrt å bygge nye løsninger.
– Du skal realisere løsningene hvis de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det er individuelt hvilken terskel de ulike selskapene har. Vi har gitt en anbefaling om å holde fleksibilitet slik at vi kan bygge en gassinfrastruktur som kan komme på plass tidligst i 2022, sier direktør forretningsutvikling og økonomi i Gassco, Thor Otto Lohne til NTB.
- Sentral rolle
Dersom ny gassinfrastruktur skal være operativ fra 2022 må mulighetsstudier igangsettes allerede i 2015. Det kommende året vil det være
viktig å oppdatere analysene basert på funn og se på organisering av ny gassinfrastruktur fra Barentshavet for å underbygge aktørenes beslutninger, fremgår det.
– Vi peker på at Barentshavet kan spille en sentral rolle i å opprettholde norsk gassproduksjon ut over 2020-tallet. Dersom det skal bygges en ny gassinfrastruktur for Barentshavet kan den tidligst være på plass i 2022. Da må mulighetsstudier settes i gang neste år, sier Lohne
Ressursanslagene i rapporten sier entydig at det ikke er påvist nok gassressurser nå til å forsvare en utbygging for flere titalls milliarder. Fram til nå er det påvist 200 milliarder standard kubikkmeter gass i Barentshavet. Rapporten anslår at nye funn fram til 2017 kan øke ressursgrunnlaget med mellom 60 og 440 standard kubikkmeter.
Utredningen er gjennomført av Barents Sea Gas Infrastructure (BSGI) forum, som ledes av Gassco med deltagelse fra 26 olje- og gasselskaper som er rettighetshavere på norsk sokkel. Oljedirektoratet, Statnett og Norsk olje og gass deltar som observatører, opplyses det.
- Rapporten fra Gassco og arbeidet i BSGI-forumet er viktige bidrag for å få til en god utvikling i Barentshavet. Slikt samarbeid mellom aktørene er spesielt viktig når nye områder på sokkelen med behov for store infrastrukturinvesteringer skal utvikles, sier Lien.
Les også:
Verdens største oppjekkbare rigg har ankommet Norge
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.