Vestmaktene er på vei inn i nok en krig i Midtøsten, skal vi tro britiske aviser. Om få dager kan cruisemissilene hagle over Syria, som straff fordi Assad-regimet har brukt gass mot opprørerne.
Hittil har vestlige ledere regnet risikoen ved å gripe inn militært i Syria som altfor høy. Etter gassangrepet utenfor Damaskus 21. august, der Leger uten grenser mener minst 355 døde, har balansen tippet. Det står om USAs supermaktslegitimitet i å forsvare krigens lover. Hitler brukte gass, men aldri på slagmarken.
Igår skulle FN-inspektører besøke området der angrepet fant sted, men måtte i første runde snu, etter å ha blitt beskutt.
Amerikanerne har anklaget syriske myndigheter for å forsinke FN-inspeksjonen – og i mellomtiden bombe området så grundig at det ville være lite å finne. Flere vestlige regjeringer har erklært at det er overveiende sannsynlig at syriske myndigheter sto bak angrepet.
At det ble brukt gass den 21. august er lite omstridt. Assad-regimet hevder imidlertid det var opposisjonen som sto bak angrepet.
Ifølge de britiske avisene planlegger USA, Frankrike og Storbritannia et straffeangrep med cruisemissiler mot Syria i løpet av få dager, sannsynligvis et omfattende bombardement mot helikopterbaser og andre militære installasjoner. Det skal ikke være planer om å følge opp med ytterligere bombing, og dermed gi indirekte støtte til opprørerne mot Assad-regimet, slik det skjedde i Libya.
President Barack Obama har hittil motstått alle krav om at USA skal gripe direkte inn i Syria-konflikten. Han arvet to dyre og upopulære kriger, i Irak og Afghanistan. Konflikten i Syria virker om mulig enda vanskeligere. Assad-regimet er ille nok. Diktatorens nærmeste allierte er Russland, Iran og Hizbollah-militsen. Assads mest effektive motstandere er imidlertid islamistiske grupper med Al Qaeda-tilknytning. Skulle regimet falle er det mest sannsynlige kaos og fortsatt borgerkrig. Amerikanere flest har delt presidentens syn. Bare et lite mindretall av befolkningen ønsker å risikere amerikaneres liv i det syriske vepsebolet. Amerikahatet har bare vokst i regionen etter at USA satset hundrevis av milliarder dollar og tusenvis av menneskeliv på å bli kvitt Taliban og Saddam Hussein.
Gassangrepet kan likevel ha tippet balansen i Det hvite hus. For et år siden sa Obama at nettopp bruk av kjemiske stridsmidler var den «røde linjen» som Assad ikke ville få lov til å trampe over.
Har det syriske regimet brukt gass har det brutt Genèvekonvensjonen fra 1925, en internasjonal lov få andre enn Saddam har våget å bryte.
Det står om Obamas internasjonale kredibilitet. Hvis Russland og Kina fortsatt sier nei i Sikkerhetsrådet, kan Vestmaktene komme til å handle uten FN-fullmakt. Konflikten blir også betraktet som et prøveoppgjør med den potensielle atommakten Iran, som er støttespiller for Assad-regimet.
Storbritannias statsminister David Cameron har reist hjem fra ferie. Det britiske parlamentet og Kongressen kan komme til å avbryte sommerferien. De britiske avisene skriver det går mot et omfattende men enkeltstående «lærepengeangrep». New York Times fremholder på sin side at «ingen endelig beslutning er tatt i Det hvite hus».
Syria og Iran advarer Obama mot å «sette regionen i brann». Få tør utelukke at situasjonen kan spinne ut av kontroll. Det er fare for at russiske og iranske rådgivere kan bli drept i et omfattende amerikansk angrep.
Hvis det da ikke blir fred, eller i det minste fredssamtaler. Teorien er at Russland, som foreløpig har holdt sin hånd over Assad-regimet, i frykt selv for å bli aktør i en storkonflikt setter tommeskruene på diktatoren og tvinger ham til forhandlingsbordet. Optimistene håper på et gjennombrudd i Genève i oktober.
Fred er kanskje mulig. Det virker ikke veldig sannsynlig.
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv kjetil.wiedswang@dn.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.