Siden 2003 har de tre Berge Gerdt Larsen-assosierte Bernh Larsen Holding, Kver og Increased Oil Recovery (IOR) kjempet mot Bergen ligningskontor. Saken startet med at ligningskontoret bestemte seg for å foreta et bokettersyn i Bernh Larsen Holding for skatteåret 2001.
Berge Gerdt Larsen mener selv han har vært utsatt for en klappjakt og har ønsket å flytte vekk fra Bergen ligningskontors nedslagsfelt:
Ligningskontoret ønsket innsyn i en dataserver på selskapets adresse, en server som også ble brukt av de to andre selskapene.
Bernh Larsen Holding, som er delvis eiet av Berge Gerdt Larsen søstre, innvilget innsyn gjennom å gi fra seg nødvendige passord, men selskapet nektet å legge til rette for at myndighetene kunne "speile" serveren, det vil si å ta en kopi av all data. Selskapet mente at det ville ramme andre selskaper ettersom Bernh Larsen Holding kun leide serverkapasitet fra Kver og at det var flere selskaper som brukte serveren.
Utvidet bokettersynet
Ligningskontoret svarte da med å varsle at Kver også skulle være gjenstand for bokettersyn og at selskapet måtte overlevere all informasjon som var elektronisk lagret.
Partene kom etterhvert frem til et kompromiss hvor selskapene overleverte de siste månedenes back up-taper og at disse skulle forsegles frem til en det forelå en beslutning på hvorvidt myndighetene skulle få tilgang til dataene. Deretter klaget selskapene ligningskontoret inn for skattedirektoratet og krevde å få tilbakelevert dataene.
I 2004 klaget også IOR databeslagene inn for myndighetene ettersom også data tilknyttet dette selskapet var en del av beslaget.
Klagene nådde ikke frem, og selskapene møtte deretter staten i Oslo tingrett i 2005. Staten vant første rettsrunde etter at retten kom frem til at skattemyndighetene hadde rett til å ta beslag som tilsvarte det innsynet de ville fått når de fysisk er tilstede i selskapets lokaler. Borgarting lagmannsrett kom til mer eller mindre samme standpunkt da saken kom opp i 2007.
Menneskerettigheter og personvern
De tre selskapene anket deretter saken inn for Høyesterett på lovanvendelsen. Selskapene fremhevet at bokettesynet hadde blitt utvidet til å gjelde flere selskaper som ikke var gjenstand for det opprinnelige bokettersynet og at det også var opplysninger av privat karakter på serveren. I anken refererte selskapene konkret til artikkel nummer 8 i menneskerettighetskonvensjonen. Selskapene mente også at et slikt beslag ville bryte med personvernlovgivning og krav til oppbev#229 av data.
Mot slutten av 2007 kom også Høyesterett frem til at beslaget var gyldig, med en fire dommere mot én.
I slutten av januar 2008 ga Skatt Vest beskjed om at de kom til å åpne beslaget med den intensjonen å produsere dokumenter. Selskapene fikk opplyst hvor og når filene ville bli åpnet og oppfordret selskapene til å sende en felles fullmektig som være tilstede.
Dette resulterte i en disputt rundt hvordan filene allerede hadde blitt kopiert til harddisk og hvilke innsynsrettigheter dommen fra Høyesterett hadde gitt myndighetene. Saken ble deretter klaget inn til den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Plikt
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviser selskapenes anke. Den konkluderer med at selskapene hadde plikt til å gi tilgang til dataene myndighetene etterspurte. At beslagene ble foretatt i det som var å regne som selskapenes "hjem", altså på deres forretningsadresse var ingen krenkelse av deres rettigheter.
De tre Gerdt Larsen-selskapene mente også at beslagene var et brudd på privatlivets fred ettersom det fantes personlige eposter og korrespondanse på serveren.
Ingen protesterte
Dette fikk ikke støtte hos de syv dommerne.
- Men ingen slike individer har klaget over invadering av deres privatliv, hverken til de nasjonale myndigheter eller til den europeiske domstolen, kommenterer dommerne.
- I fravær av noen slik klage finner ikke retten det nødvendig å avgjøre om det har vært et brudd på privatlivets fred i denne saken, står det i dommen. De skriver likevel at selskapene har hatt en legitim grunn til å verne privatlivet til de som jobber for dem.
Intet brudd
Etter en totalvurdering kommer retten til at skattemyndighetene var i sin fulle rett til å ta beslag. Den tviler ikke på at myndighetene har veid forholdet mellom menneskerettigheter opp mot behovet for å ettergå skatteinformasjon gitt til myndighetene av de respektive selskapene.
- Det har derfor ikke vært noen brudd på artikkel 8 i denne saken, konkluderer domstolen med et flertall på fem mot to stemmer.
(DN.no presiserer at Bernh Larsen Holding ikke er eiet av Berge Gerdt Larsen slik man kunne få inntrykk av i en tidligere versjon av denne artikkelen)
Les også: Norges Bank snur: Kutter kraftig over alt
<b>Olsen åpner for rentekutt i mai</b>
<b>- Det er en stor bekymring, også for oss</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.