Statoil ASA aksepterte onsdag et bud på selskapets aksjer i Statoil Fuel & Retail SFR fra kanadiske Couche-Tard. Budet verdsetter bensinstasjonskjeden til 15,9 milliarder kroner.
Avtalen forplikter også oljeselskapet å punge ut tre prosent av transaksjonen i såkalt «break fee» dersom de likevel ikke skulle selge til kanadierne. Dette utgjør nær en halv milliard kroner, som er rekord. Det er også skyhøyt over tidligere transaksjoner i det norske markedet (se tabell under).
Vil gjennomføre salget
Pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil ønsker ikke å kommentere størrelsen på bruddsatsen, men peker på at Statoil er fornøyd med budet som ligger på bordet og har til hensikt å gjennomføre salget til Couche-Tard.
- Vi har inngått denne avtalen fordi vi mener det er et godt bud både for SFR og for oss, så våre intensjoner er å gjennomføre denne transaksjonen, sier han til DN.no.
Han bekrefter også at det er Statoil ASA alene som eventuelt må dekke bruddgebyret på tre prosent dersom de trekker sin tilslutning.
Høye internasjonale nivåer
Statoil har erf#229 med høye break-fees fra tidligere. Da selskapet kjøpte skifergass-selskapet Brigham i fjor var det avtalte straffegebyret på 3,1 prosent av transaksjonsverdien på 4,4 milliarder dollar, eller rundt 760 millioner kroner.
Utenlandske satser gjorde også at gjødselsprodusenten Yara kunne innkassere 123 millioner dollar, rundt 717 millioner kroner, da Terra Industries i 2010 gikk med andre budgivere etter først å ha akseptert et bud fra Yara. Beløpet tilsvarte et break-fee på 3,3 prosent. Etter at selskapet hadde dekket sine transaksjonskostnader på 51 millioner kroner, satt de igjen med 666 millioner kroner, ifølge årsrapporten.
Ser man på tidligere registrerte norske transaksjoner er det høyeste nivået for avtalte straffebegyret, før budet på Statoilstasjonene, på 23 millioner dollar, rundt 123 millioner kroner, da Cisco Systems kjøpte Tandberg i 2009. Til tross for at nivået var betydelig over snittet, utgjorde det likevel kun 0,8 prosent av selskapsverdien.
Én prosent anbefalt
I anbefalingene fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (Nues), er det et prinsipp om at man bare skal ha dekning av kostnader ved et eventuelt brudd.
Riktignok er anbefalingene myntet på målselskapets kostnader ved at tilslutningen trekkes, mens det i avtalen med Couche-Tard er Statoil ASA som påtar seg forpliktelsen.
Spørsmålet er likevel om kostnadene forbundet med kjøpet av Statoil-stasjonene kan ligge 400 millioner kroner høyere.
Toppsjef Alain Bouchard i Couche-Tard opplyste på en presentasjon onsdag at bruddsatsen er satt nettopp for å dekke selskapets kostnader i forbindelse med transaksjonen.
Kostbart hinder
I avtalen med Couche-Tard heter det også at Statoil må ha et konkurrerende bud på minst åtte prosent over dagens bud, for å kunne trekke støtten.
Dermed må konkurrerende budgivere først møte denne, så plusse på en halv milliard kroner, for at det skal bli attraktivt for Statoil.
I praksis må dermed eventuelle andre budgivere legge 1,75 milliarder kroner oppå budet fra Couche-Tard for å komme i betraktning.
Bruddsatser i utvalgte norske oppkjøp
* Prosentvis andel av markedsverdi
Les også:
Børsen overprøver Statoil Fuel & Retail
Snubler i egne regler
Hardt ut mot salg av Statoil-stasjonene
Overrasket over at ikke flere ble spurt
- Har ikke vært i kontakt med andre aktører
Besøkte over 200 Statoil-stasjoner
Selger Statoil Fuel & Retail
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.