Når næringsminister Trond Giske i morgen går opp den lille trappen til talerstolen i stortingssalen, vil han treffe en han kjenner fra før. Seg selv.
Han ser nesten ut som ifjor. Forskjellen er at skjegget er blitt litt fyldigere. Og at han har satt det fast i postkassen.
Giske skal redegjøre for sin håndtering av statens eierskap i Telenor i forbindelse med A-pressens salg av TV 2 til Danmark. Det er ikke lenge siden han sto samme sted og redegjorde for hvilke prinsipper han skal følge i slike saker. 9. juni ifjor behandlet Stortinget regjeringens eierskapsmelding.
– Det er med glede jeg registrerer at det er stor grad av politisk enighet når det gjelder de grunnleggende prinsippene for den statlige eierskapspolitikken, herunder rollefordelingen mellom eier og styre, sa Giske.
Han mente det var viktig.
– Dette gir forutsigbarhet for selskapene og bidrar til å sikre statens verdier over tid, sa han.
Alt var ikke bare harmoni. Giske ble utfordret av Kristelig Folkeparti. KrF, som nå mener Giske har presset for hardt, mente ifjor at staten blandet seg for lite.
– Vi opplever at regjeringen i praksis er mer opptatt av begrensningene i det statlige eierskapet enn av mulighetene, sa KrFs Dagfinn Høybråten.
Han tok opp Statoils investeringer i oljesand i Canada.
– Det er ikke akseptabelt at regjeringen ikke velger å bruke sitt eierskap og få slutt på dette, sa Høybråten.
Var Giske enig? Mente han at olje- og energiminister Ola Borten Moe burde ligge konstant på telefonen til Statoil for å uttrykke sin avsky? Syntes han Borten Moe burde kalle inn til det ene eierskapsmøtet etter det andre for å påvirke? Burde Borten Moe ta saken opp i regjeringens underutvalg og pepre Statoils styreleder med sms-er?
Nei.
– Når det gjelder Høybråten og oljesand, er det etter vårt syn i strid med god eierskapsforvaltning å gå inn i en slik sak, sa Giske.
Men hvorfor?
– Vi mener det er et forretningsmessig spørsmål. Vi kommer til å få ganske uoversiktlige og uoverstigelige utfordringer hvis vi skal gå inn på den type ganske detaljerte investeringsstrategier, sa Giske.
«Uoversiktlige og uoverstigelige utfordringer». Det var ikke småtteri. Men spørsmålet handlet om Statoil. Kanskje det er annerledes med Telenor?
Ikke helt, viser det seg. Også 19. mars 2010 ble Giske utfordret av KrF om eierskap. KrF ville at staten skulle bruke sitt eierskap for å hindre at Telenor sammen med russiske Altimo etablerte et felles selskap i skatteparadiset Bermuda. Slo Giske i bordet?
Nei.
– Jeg må i forvaltningen av statens aksjer i store aksjeselskaper med internasjonal virksomhet legge til grunn at den forretningsmessige forvaltningen av selskapet tilligger selskapets styre og ledelse, i samsvar med vanlig aksjelovgivning, sa Giske.
KrF var misfornøyd. Det var også Giskes rødgrønne kollega Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet. Han kalte Telenor-styrets håndtering «beklagelig».
– Det må snarest gis nye signaler til de selskaper der staten er en betydelig eier, slik at vi kan unngå å oppleve sånne ting, sa Lundteigen.
Fikk han støtte fra Giske?
Nei. Giske viste til at et bredt flertall på Stortinget ikke ville gripe inn.
– Det er helt i overensstemmelse med det departementet mener skal være eierskapsforvaltningen, og det er jeg meget tilfreds med, sa Giske.
I morgen må Giske forklare hvorfor prinsippene som betyr at staten ikke kan blande seg inn når Statoil investerer i oljesand eller Telenor registrerer selskap i skatteparadis, plutselig ikke gjelder når TV 2 selges til Danmark.
For Lundteigen må det bli interessant å høre på.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter
Les også:
På innsiden: Giske og staten
Folket enig med Giske om TV 2-salg
Leder DN: Giske er uegnet
- Norvik ville fått sparken av ikke-statlige eiere
Mener han ble utsatt for «utilbørlig» press fra Giske
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.