Norges Bank hevet styringsrenten syv ganger i løpet av 2007. Foreløpig har sentralbanken konkludert med at det trolig holder med en renteheving til i løpet av 2008.
Ferske tall viser imidlertid at inflasjonen er på vei opp. Samtidig er det utsikter til dempet vekst internasjonalt.
Det kan bli et hektisk år for sentralbanksjef Svein Gjedrem.
I vår serie om de økonomiske utsiktene for 2008 har vi derfor stilt sjeføkonomene følgende spørsmål:
Hvilke utfordringer står Norges Bank overfor i pengepolitikken i 2008?
- Balansegangen mellom det å se at presset er stort og muligheten for at inflasjonen plutselig spretter opp, og risikoen for at de kalde vindene vestfra slår inn i Europa, sier Dørum.
- Hvordan er Norges Bank posisjonert overfor diss utfordringene?
- Nå er ikke jeg så kritisk lenger. Jeg var veldig kritisk da de kjørte renten ned. Jeg mente da, og jeg mener fortsatt, at de aldri skulle kuttet renten til 1,75 og heller gitt seg på 2,5 prosent. Da hadde vi unngått en del av det som nå bygger seg opp til et potensielt problem, nemlig sterkt forgjeldede unge husholdninger og høye boligpriser. Jeg er ganske sikker på at gjeldsskruen og boligprisskruen ikke hadde vært så heftig hvis man hadde stoppet på 2,5 prosent og begynt å heve renten ett år tidligere og gått litt raskere frem.
- Det er å klare å se balansen her. Å klare å se når arbeidsmarkedet er inflasjonsdrivende og når det er en etterslepende indikator. Det å klare å snu i tide.
- Hvordan ligger de an?
- Jeg føler de har gått for langt med å sette opp rentene.
- Det blir balansen på knivseggen som de allerede har holdt på med i to-tre år allerede. Det jeg frykter er at man begynner å se de samme mekanismene som i 2002, selv om jeg ikke tror omfanget kan bli like stort.
Jullum begrunner denne frykten i klare tegn til at farten i industrien og bygg- og anleggsektoren er i ferd med å bremse. Samtidig er etterspørselen fra husholdningene fortsatt høy. Det betyr vekst for servicesektoren.
- I 2008 får vi et fortsatt stramt arbeidsmarked og fortsatt vekst i økonomien, men nå er det servicesektoren som driver oppgangen, en sektor med lavere produktivitetsvekst.
Et press i arbeidsmarkedet i de sektorene som leverer varer og tjenester til husholdningene kan gi mangel på arbeidskraft og føre til at lønnsveksten blir høy.
- Høy lønnsvekst i sektorer med lav produktivitetsvekst gir høy inflasjon, konstaterer Jullum.
- Dilemmaet for Norges Bank kan bli at man får avmatning i produksjonssektoren, lavere inntektsvekst i norsk økonomi, men fortsatt høy inflasjon. Det var på mange måter dette som skjedde i 2002, men når det er sagt så er situasjonen på balansesiden i norsk næringsliv er helt annerledes i dag enn i 2002, men vi vil kunne få de samme mekanismene.
- Det betyr at vi kan få en forlenget konjunkturoppgang i Norge i forhold til resten av verden siden den innenlandske etterspørselen er så høy. Norges Bank har lenge kunnet tillate seg å holde renten lav på grunn av lav inflasjon. Men i det inflasjonen begynner å stige må Norges Bank følge opp på rentesiden, og det i en situasjon hvor rentene ute er på vei ned.
- Veksten i innenlandsk etterspørsel er fortsatt langt høyere enn veksten i produksjonskapasiteten, og holder husholdningene dampen oppe blir arbeidsmarkedet svært stramt i år. Det kan raskt føre til at lønnsveksten tiltar mer enn Norges Bank har lagt til grunn. Det tilsier økte renter.
- Samtidig kan veksten ute dempes, og flere land kan velge å kutte rentene. Renteforskjellen er ikke farlig stor i dag - og noen land har fortsatt høyere rente enn Norge, men en dag kan høye norske renter føre til et valutakursproblem, som i 2002. I dag er imidlertid ikke kronekursen noe problem for norsk økonomi - om noe er kronen for svak slik at konkurranseevnen blir for god og bedriftene etterspør arbeidskraft som landet ikke har.
- Ellers må Norges Bank ta hensyn til de samlede forholdene på pengemarkedet og bankenes adferd når renten settes. Vi venter at bankene kommer til å bli litt mer forsiktige med å låne ut til de mest risikoutsatte låntakerne, både husholdninger og bedrifter.
- Norsk økonomi kan igjen komme til å være i utakt med våre viktigste handelspartnere, dvs at det fortsatt vil være behov for tilstramninger her mens det rentene står stille eller går ned i andre land. Dette vil sammen med fortsatt høy oljepris betyr at kronen vil kunne styrkes mer enn ønsket
Les i helgen:
Tidligere publisert: