Til tross for et svært lavt rentenivå lar det ventede opppsvinget i forbruket vente på seg. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at forbruket falt for andre måned på rad i februar.
- Det er utvilsomt slik at de siste månedene har vært klart på den svake siden i forhold til Norges Banks forventninger om en veldig frisk forbruksvekst i år, sier makroøkonom Katrine Boye i Nordea Markets til DN.no.
Viktig for veksten
Forbruket spiller en svært sentral rolle i norsk økonomi og står for rundt 70 prosent av brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge. Norges Bank har regnet med at det lave rentenivået skal gi en vekst i forbruket på rundt fem prosent i år sammenlignet med fjoråret.
- Det er en viktig vekstdriver i både våre og Norges Banks anslag. På grunn av renteeffekten skal vi ha en sterk vekst i konsumet, som skal vare godt utover dette året, før det begynner å dempe seg når renten kommer opp, sier Boye.
Men så langt har forbruket bare såvidt hentet seg inn igjen fra toppen i 2007.
- Varekonsumet er litt over nivået fra før det begynte å falle. Det er ikke snakk om noen forbruksfest, men det har vært en gjeninnhentning etter at det falt høsten 2008. Det har vært ganske frisk vekst etter at renten ble kuttet kraftig, men nivåmessig er vi ikke mer enn 1,5 prosent over nivået fra slutten av 2007, sier Boye.
Ingen kjøpefest
Norges Bank har hevet renten to ganger siden det rekordlave rentenivået på 1,25 prosent ifjor sommer. Så langt i år har imidlertid sentralbanken latt være å gjøre noe med rentenivået. Og i forbindelse med rentemøtet i forrige uke signaliserte sentralbanken at tempoet den videre renteoppgangen kommer til å bli lavere enn det banken tidligere har sett for seg.
Og foreløpig trenger ikke sentralbanksjef Svein Gjedrem å bekymre seg for at det lave rentenivået vil gi noen kjøpefest.
- De siste tallene har ikke vært spesielt spreke, konstaterer Boye.
- Men en skulle kanskje ventet det?
- Ja, det er det som ligger i de sterke anslagene til Norges Bank. Den venter at forbruket skal gå veldig sterkt fordi renten er så lav at man da skal få en nedgang i sp#229en. Det er mindre attraktivt å spare og dermed skal man få en høyere forbruksvekst. Men så langt ligger det ikke an til en så sterk utvikling.
- Det er ikke noen grunn til å bekymre seg for en kjøpefest som ligner på det man hadde i 2006 og 2007, sier Boye.
Kan få rekyl
Hun tror likevel det er for tidlig å si at trenden i forbruket har snudd. Boye vil se mars-tallene før hun trekker en endelig konklusjon.
- Vi kan fort få en rekyl i mars etter to svake måneder, slik at det ikke ser så ille ut som det gjør dersom man bare ser på januar- og februar-tallene, sier Boye.
Hun holder fortsatt fast på at Norges Bank hever renten med 0,25 prosent til 2,0 prosent på rentemøtet i mai.
Makroanalytiker Kjersti Haugland i DnB Nor Markets tror heller ikke at Norges Bank endrer planene sine etter dagens tall.
- Isolert sett er tallene på den svake siden, og tyder på en lavere forbruksvekst enn ventet. Likevel tror jeg ikke at dette tallet i seg selv fører til at Norges Bank endrer renteplanene sine, sier Haugland til DN.no.
Grunnlag for vekst
Også makroøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities tror at Norges Bank vil gjennomføre den signaliserte rentehevingen i mai.
-Tallene er litt svakere enn ventet. Vi hadde ventet en vekst på 0,8 prosent etter fallet på 0,5 prosent forrige måned. Det vi ser nå er en litt svakere trend enn hva vi hadde trodd, sier Wilhelmsen til TDN Finans.
Han mener at det er for tidlig å trekke en klar konklusjon.
-Trenden de seneste månedene er også klart svakere enn andre og tredje kvartal i fjor. Det er litt for tidlig til å trekke en klar konklusjon, men det kan være en avmetning til veksten i detaljhandelen. Det er ingen dramatikk i det, men det gir støtte til Norges Bank beslutning om uendret rente i forrige uke, sier han.
- Vi er fortsatt ganske optimistiske i forhold til konsumveksten fremover, gitt den høye spareraten, som kan falle, og en ganske lav ledighet. Sammen men en lav rente gir det grunner til vekst fremover, sier makroøkonomen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.