I dag morges norsk tid ble det kjent at Argentina for andre gang på 13 år misligholder sine gjeldsobligasjoner.
Les saken her: Argentina ikke enige med kreditorer
Et mislighold kan sende Argentina inn en dyp, økonomisk krise. Landet sliter allerede med en inflasjon anslått til å være omtrent 40 prosent, og dette risikerer å øke drastisk når landet blir stengt ute fra verdens finansmarkeder, valutaverdien blir presset nedover, og importprisene dermed øker.
En fersk rapport fra Nordea Markets peker på hva konsekvensene av misligholdet kan bli:
«Mange argentinere er vant til kataklysmiske hendelser i landet, og tok nyhetene med fatning. Konsekvensene på lenger sikt vil bli alvorlige for Argentina, som kjemper mot stagflasjon og et depresieringspress mot pesoen. Håpet om å komme tilbake til finansmarkedene virker fjernt nå», heter det i rapporten.
Rapporten trekker frem tre konsekvenser for Argentina:
- Argentina er allerede isolert fra verdens finansmarkeder etter forrige mislighold i 2001. Isoleringen vil føre til en stigende etterspørsel etter amerikanske dollar. Dette vil presse verdien til den argentinske valutaen, peso, ned. Risikerer en andre devaluering dette året.
- En svakere valuta kan nå føre til økende inflasjon. Økende priser vil føre til at husholdninger må kutte utgiftene til beinet, og Argentinas økonomi risikere dermed å ende i en resesjon.
- Verdien på statsobligasjoner vil stupe med opp til 40 prosent. Høyere lånekostnader sammen med null kapital inn i landet vil bety mindre investering og færre jobber.
Historien bak krisen
Forrige gang Argentina misligholdt sin gjeld var i 2001.
Etter to restruktureringer i 2005 og 2010 ble landet enige med 93 prosent av alle eierne av argentinske gjeldspapirer om å kjøpe disse tilbake til priser som tilsvarte et tap på 65 prosent. Betalingen til disse investorene har gått knirkefritt de siste årene.
Det var likevel en rekke obligasjonseiere, med amerikanske hedgefond i spissen, som ikke godtok avtalen som påførte dem et 65 prosents tap, og dermed gikk til søksmål mot Argentina.
Dette førte til at Argentinas betalinger til de øvrige 93 prosentene av obligasjonseierne i år ble stoppet av amerikansk rett. Det skyldes at retten ikke tillater Argentina å betale tilbake gjelden til kreditorene som godtok en restrukturering, når hedgefondene ikke får det de mener de har krav på.
Krever full tilbakebetaling
Hedgefondene mener de har krav på full tilbakebetaling, noe Argentina sier det ikke har råd til.
Argentina har nemlig inngått en avtale med eierne av gjeldsobligasjonene som gjør at om noen obligasjonseiere får en bedre pris enn andre, har resten krav på det samme. Med andre ord: Om Argentina betaler det hedgefondene ønsker, vil det kunne utløse krav mot Argentina på over 180 milliarder kroner, like mye som hele Argentinas utenlandske valutareserver.
Misligholdet kan likevel føre til at nok investorer vil kreve gjelden tilbakebetalt slik at alle Argentinas bankreserver tømmes.
Det er hedgefondsjef Paul Elliot Singer (69) som står i spissen for kreditorene som krever inn gjelden fra Argentina.
Argentinas president, Cristina Fernández de Kirchner, har tidligere gått hardt ut mot det hun kaller «vulture funds», eller «gribbefond», og har hittil nektet å betale gjelden.
Les også på DN.no:
Dieselbiler skal betale 228 kroner for å kjøre inn i London
Asia i dag: Blandede børser (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.