Frykter at norske gjenvinningsanlegg må legge ned

 - Markedet er på bunn. Noe må gjøres, sier kommunikasjonsdirektør Jannicke Gerner Bjerkås i Energigjenvinningsetaten til DN.

Hun skisserer en kritisk stemning i avfallsbransjen, hvor gjenvinning av søppel rett og slett ikke er lønnsomt.

- Til sammen har Skandinavia, Tyskland og Nederland en ledig kapasitet på syv millioner tonn i året. Når det er for mye kapasitet, går prisene veldig ned.

Det er flere årsaker til at norske energigjenvinningsanlegg ikke klarer å drive virksomhetene med lønnsomhet, ifølge Gerner Bjerkås:

* Prisene synker i takt med at forbrenningskapasiteten for avfall har økt.
* Hovedløsningen for behandling av restavfall i Europa er deponering. Prisen for dette er i mange land så lave at prisene på alternativ behandling, energigjenvinning i Skandinavia, blir lite attraktivt. For land uten deponiforbud eller deponiskatt er deponering derfor rimeligste alternativ.
* Energigjenvinningsetaten i Oslo får ikke brenne restavfall som kommer fra land uten kildesortering.
* Sverige tilbyr forbrenningstjenester til lavere pris enn norske anlegg, og mange kommuner sender derfor avfallet til Sverige for å spare penger.

Taper andeler

Problemene startet for alvor under finanskrisen, mener Gerner Bjerkås.

- I forbindelse med innføringen av deponiforbudet i Norge, ble bygget ut flere gjenvinningsanlegg. Samtidig ble det bygget mye i Sverige, som ligger foran oss og som i større grad har basert sin energisammensetning på fjernvarme og energigjenvinning. Så kom finanskrisen hvor avfallsmarkedet falt som følge av at næringslivet falt. Det ble mindre søppel på markedet og svenske anlegg orienterte seg inn på det norske markedet. Da falt prisene brått og mye, forklarer hun.

I 2012 ble rundt 800.000 tonn norsk søppel sendt til Sverige for å brennes.

- Svenskene har i stor grad nedbetalte anlegg, høyere energipriser og ferdig utbygde fjernvarmesystemer. De kan selge fjernvarmen og strømmen sin til mye høyere priser enn vi kan i Norge. Dermed kan de gå lavere på mottaksprisene på avfallet enn det vi kan.

Dette kan løses ved at kommunene blir pålagt å følge nærhetsprinsippet om å levere avfallet til sitt nærmeste forbrenningsanlegg, mener Gerner Bjerkås.

Potensielle markeder

Dersom dagens søppelsituasjonen vedvarer, kan norske energigjenvinningsanlegg forsvinne, frykter Gerner Bjerkås.

-  Vi risikerer at norske anlegg etter hvert stenges ned hvis vi ikke får opp lønnsomheten i markedet. Derfor orienterer vi oss mot utlandet og mot EU, som jobber mot å avvikle deponivirksomhet for nedbrytbart avfall. I resten av EU mangler man jo kapasitet til å behandle avfall på en miljøvennlig måte, så det vil jo være helt håpløst om norske anlegg tvinges til å stenge i en slik situasjon.

Norge har siden 2012 årlig mottatt 50-70 000 tonn avfall fra England. Energigjenvinningsetaten vurderer fortløpende om andre land kan være potensielle kunder i avfallsmarkedet.

- Prisene har så langt vært for lave i Øst- og Sør-Europa til at det har vært aktuelt. Vi stiller også krav til at avfallet skal være sortert før vi tar imot resten. Det gjør disse landene i liten grad.

Derimot kan søppel fra USA, Asia og Afrika være aktuelt i fremtiden.

- Det er ingenting vi utelukker, men det vil være en del av markedsarbeidet. Det må være miljømessig forsvarlig og en viss andel lønnsomhet i det. Vi har stor interesse fra Asia, USA og Afrika i forhold til å komme på omvisning til anleggene våre og lære hvordan Oslo og Norge behandler avfallet sitt, sier Gerner Bjerkås.

Hun mener det beste alternativet er at andene bygger opp sin egen kapasitet.

- Men så lenge de ikke gjør det, så kan man frakte avfallet over store avstander og likevel ha et positivt miljøregnskap.

Billigst å brenne

- Den billigste løsningen er antagelig å brenne alt, men det er også en veldig dårlig miljømessig løsning, så det er jo ikke en løsning noen ønsker, sier Gerner Bjerkås.

I 2010 innførte Oslo kommune et stort kildesorteringsregime av plast og mat i tillegg til de fraksjonene som ble sorterte fra før. Dette skjedde av én årsak, mener kommunikasjonsdirektøren: miljø- og samfunnsmessige hensyn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

- Dette er først og fremst miljø- og klimapolitikk. Men for oss som driver næringsvirksomhet er det klart at skal man drive næringsvirksomhet, må det være en viss lønnsomhet i det.

- Så selv om det er best for miljøet, så er det dyrest å kildesortere avfallet?

- Ja, dessverre - i hvert fall så lenge prisene er slik de er nå. Det er det som er paradokset her. Både EU, Norge og Oslo kommune har høye mål for materialgjenvinning, og dette skal prioriteres fremfor energigjenvinning. EGE ønsker derfor kun å brenne godt sortert restavfall.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.