Det er særlig de store oljeselskapene amerikanske analytikere peker på som billige, skriver The Wall Street Journal .
- Investorene undervurderer styrken i oljeetterspørselen, sier Subash Chandra som dekker energiaksjer i investeringsbanken Jefferies.
Men for risikovillige investorer mener analytikerne det er mer å hente i mindre selskaper som har skaffet seg spennende eierandeler med sannsynlig fremtidig potensial. Særlig trekkes små skiferoljeselskaper frem som en lukrativ investering, fordi de mindre selskapene sees som oppkjøpskandidater for kontantsterke og ressurssøkende internasjonale oljeselskaper.
Handles med rabatt
Statoil er sammen med Exxon, Chevron og ENI blant selskapene som har investert mest i skiferolje-selskaper i USA de siste årene.
Amerikanske analytikere estimerer nå en 34 prosent inntekstvekst for oljeselskapene på S&P 500-indeksen i fjerde kvartal. Det er dobbelt så mye som estimatene for noen annen sektor på den brede S&P-indeksen i USA.
Samtidig handles energiselskapene for 10 ganger ventet inntjening i 2012, mens gjennomsnittet for andre bransjer er 12 ganger.
Oljeprisen i USA har steget 25 prosent I samme periode
Subash Chandra mener aksjeprisene på energiselskapene på S&P indikerer en oljepris på kun 80 dollar fatet for 2012. Fredag endte den amerikanske WTI-oljen på 102 dollar fatet, og Chandra har et 2012-estimat på 95 dollar fatet.
Lokker med ekspertise
De mindre energiselskapene er dyrere enn de store, regnet i forhold til selskapenes inntekter. Disse selskapene sees som en god investering fordi de har eierandeler og ekspertise som regnes å bli stadig viktigere i USAs energiproduksjon.
Les også: Her revolusjoneres gassmarkedene
Ny teknologi for olje- og gassproduksjon fra skifergrunn har revolusjonert først gassmarkedet, og nå oljemarkedet i USA. The Wall Street Journal skrev denne uken at Bakken-feltet der Statoil er en stor aktør , kommer til å produsere mer olje enn Alaska-feltet Pudhoe Bay, som regnes som stort i USA, allerede i år.
- Store oljeselskap har måttet justere kursen raskt, sier William Featherston, som dekker energisektoren i UBS.
Borer ikke på seismikk og gjetting
Skiferoljeutvinning skiller seg på mange måter fra tradisjonell oljeutvinning. Muligheten for horisontal boring langt under bakken og videreutviklet fracking-teknologi har gjort oljen "alle" har visst om utvinnbar.
- Før boret man etter olje ti ganger og fant noe kanskje fire av de gangene om man var god. Med skiferfelt vet du hvor oljen er, og med den nye teknologien kan man utvinne den lønnsomt, sier Shawn Reynolds som jobber i fondsselskapet Van Eck.
En av risikoene med denne typen investeringer er den store diskusjonen som pågår om miljøsidene ved skiferboring.
Les mer:
- Det samme som å vedde på at det går galt med klimaet
<b>- Skifergass trolig årsak til forurensing</b>
<b>Skifergass-boring utløste jordskjelv</b>
Analytikerne peker også på at oljeserviceselskapene som er godt posisjonert for fracking og skifer er lovende investeringsobjekter fremover.
Les også:
<b>Brennende is er Norges ukjente formue</b>
Ved å pumpe vann, sand og kjemikalier ned i undergrunnen under stort trykk, får oljeindustrien tette bergarter til å sprekke opp slik at de kan avgi olje og gass.
Metoden kalles hydraulisk frakturering eller «fracking», og har de siste årene gjort det mulig å utvinne olje og gass fra store formasjoner som tidligere ble anset for å være uproduktive.
Fracking brukes nå intensivt av flere oljeselskaper på store olje- og gassholdige skiferformasjoner, særlig i USA. Statoil er kommet inn i tre store fracking-prosjekter:
Slik foregår fracking
1. Først borer riggselskapet en konvensjonell brønn mellom 1500 og 3000 meter ned i bakken, før de dreier borekronen og borer tilnærmet horisontalt ut i den olje- og/eller gassholdige formasjonen. Illustrasjonen er fra Nord-Dakota der det er skiferlag på to dybder.
2. Deretter setter riggselskapet ned foringsrør i den horisontale delen av brønnen for å gjøre den tett og hindre at væske lekker ut i frackingprosessen og etterpå. Spesielt i grunnvannsspeilet prøver selskapene å gjøre brønnen så tett som mulig, for å hindre forurensning av grunnvannet.
3. Under frackingprosessen pumper oljeselskapet og dets kontraktører ned en blanding av vann, sand og kjemikalier under stort trykk for å få formasjonen til å sprekke opp. Trykket kan være på opptil 15.000 psi. Det går med enorme mengder vann per frackingjobb. Sanden i blandingen setter seg i sprekkene som dannes, og hindrer seg at formasjonen lukker seg igjen.
4. Store deler av frackingblandingen forsvinner ut i formasjonen. Resten av avfallsvannet er giftig og må enten resirkuleres og brukes igjen, eller dumpes på forsvarlig vis.
5.Oljen og gassen strømmer ut fra det oppsprekkede reservoaret, og kan produseres på vanlig måte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.