Aldous/Avaldsnes er i dag blitt døpt til Johan Sverdrup-feltet. Olje- og energiminister Ola Borten Moe annonserte det nye navnet under en næringskonferanse i Sandefjord i dag.
Navn på norske oljefelt har vært en kjepphest for Borten Moe siden han ble statsråd. På en oljekonferanse ifjor sa Borten Moe at navn fra brødrene Grimm og Harry Potter ikke hadde noe på norsk sokkel å gjøre - med spark til Snøhvit-feltet og Gydrid. Istedet foreslo Borten Moe at det ferske Skrugard-funnet burde kalles opp etter den norske parlamentarismens far, Johan Sverdrup.
Storfunnet får nytt navn
I petroleumsmeldingen ifjor varslet departementet endring i praksisen for navnsetting av norske olje- og gassfelt, og tirsdag har Borten Moe trumfet gjennom sitt Sverdrup-forslag. Men det er ikke Skrugard-funnet i Barentshavet som blir hetende Johan Sverdrup, det blir heller gigantfunnet Aldous/Avaldsnes i Nordsjøen.
- Det norske petroleumseventyret tilhører hele det norske folk. Det er derfor viktig at navn på større selvstendige utbygginger har en signaleffekt utover sokkelen. Navnevalget bør speile viktigheten av prosjektet og virksomheten. Johan Sverdrup var leder i den politiske bevegelsen som drev frem innføringen av parlamentarismen i Norge og står som et viktig symbol for fremveksten av det folkestyrte Norge. På samme vis som Johan Sverdrup betydde mye for formingen av det moderne Norge, håper jeg det nye feltet vil bidra vesentlig til utviklingen av det norske demokratiet og vårt samfunn i fremtiden, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.
Olje- og energidepartementet varslet i petroleumsmeldingen en endring av praksis for navnsetting av petroleumsfelt på norsk sokkel. Det ble blant annet nedsatt en rådgivende navnegruppe. Navnegruppen består av Karsten Alnæs, Kristin Clemet, Per Egil Hegge og Marit Hauan.
Hvem var han?
Johan Sverdrups arbeid førte til at det oppsto en bred nasjonal bevegelse, som hevdet uavhengighet overfor unionspartneren Sverige. Sverdrups regjering utvidet stemmeretten, styrket kvinnens rettigheter og innførte en rekke liberale reformer.
Hans viktigste forslag gikk ut på at regjeringsmedlemmer kunne møte i Stortinget til åpne debatter. Dermed satte han kursen mot et system der regjeringen er avhengig av stortingsflertallet, og må stå til ansvar for sine vedtak.
Stikkord på veien som førte dit er innføring av årlige storting, økt stemmerett for menn, en styrking av den nasjonale selvstendighetsviljen i forholdet til Sverige. Med kampropet ”All makt i denne sal”, ble hans virke knyttet til embetsmannsstatens fall, og han er blitt et symbol for framveksten av det folkestyrte i Norge.
Les også: «Annus hurrabilis» for norsk olje
<b>Nå kan gigantfunnet bli redusert</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.