Du husker kanskje bevegelsene i den norske kronen i midten av desember i fjor, da du plutselig måtte ut med nær ti kroner for en euro?
Vi glemmer heller ikke den sveitsiske francen, som styrket seg 28 prosent mot norske kroner da den sveitsiske sentralbanken kuttet renten til 0,75 prosent i midten av januar, med det første.
De siste ukene har vi fått nok et eksempel på brutale bevegelser i markedene, påpeker analytiker Magne Østnor i DNB Markets.
- Ekstremt mye
Etter at rentene på europeiske statsobligasjoner de siste årene falt stadig lavere, har vi sett en betydelig korreksjon den siste måneden. Renten på 10 års tyske statsobligasjoner steg nesten 70 basispunkter fra rekordlave 0,05 prosent på tre uker.
- Det er ekstremt mye, fastslår Østnor i meglerhusets morgenrapport tirsdag.
Slike kraftige bevegelser må vi bli vant til, skal vi tro analytikeren.
- Fremtidige sjokk vil få større konsekvenser enn tidligere, volatiliteten er her for å bli, skriver han.
Sårbart
Tre faktorer gjør markedene sårbare, ifølge Østnor:
- Kombinasjonen av sentralbankenes utradisjonelle pengepolitikk
- Strukturelle endringer i finanssektoren
- Konsekvenser av finanskrisen
Analytikeren peker på at de utløsende årsakene til tidligere hendelser har vært ulike, men at potensialet er skapt av en rekke felles faktorer: i all hovedsak strengere bankregulering.
Når bankene må holde en større andel egenkapital enn tidligere, og man i tillegg vekter ulike aktivaklasser i beregning av nødvendig egenkapital, bidrar det til en mer solid banksektor, påpeker økonomen.
Men det blir også dyrere for bankene å ta risiko.
- Da begrenses muligheten for markedspleie. Mer konkret betyr det at man i obligasjonsmarkedene vil holde mindre obligasjoner på bankens balanse, eller at man i valutamarkedet vil ha begrenset mulighet til å porsjonere store beløp ut i tid. Markedsaktørenes evne til å absorbere sjokk har dermed blitt redusert, mener DNB-analytikeren.
Overreagerte
Eurosonen har i lang tid vært preget av en negativ trend. I forrige viste endelig bruttonasjonalproduktet en vekst i årets første kvartal på 0,4 prosent.
Veksten kommer etter kutt fra Den europeiske sentralbanken i styringsrenten, samt igangsetting av kjøp av statsgjeld.
Seniorøkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets setter den siste tidens økning i lange renter, i sammenheng med sentralbankens redningstiltak.
Også norske renter har fulg de internasjonale rentene raskt oppover de siste par ukene. Denne bevegelsen ser nå ut til å roe seg.
- Det som skjedde var først og fremst at lange eurorenter overreagerte på ESBs obligasjonskjøp. Dette smittet så til svenske og norske langrenter. Overreaksjonen ser imidlertid ut til å korrigere seg, skriver Mork i morgenrapporten.
Han tror risikoen for norske langrenter ligger på nedsiden på grunn av svake utsikter for norsk økonomi.
Oppbremsing
Onsdag kommer norske BNP-tall for første kvartal 2015. Handelsbanken venter en vekst fra fjorårets fjerde kvartal på 0,2 prosent for fastlands-økonomien.
- Dette er bare en tredjedel av veksttakten vi i gjennomsnitt så i fjoråret. Vi regner med andre ordmed at avmatningen som følger av fallet i petroleumsinvesteringene, allerede har begynt, forklarer Mork.
Seniorøkonom Erik Bruce i Nordea Markets venter også BNP-vekst på 0,2 prosent - i motsetning til Norges Banks anslag på 0,35 prosent.
- Etter en gjennomsnittlig vekst på 0,5 prosent i en rekke år, forventer vi nå å se det første tegnet på en oljerelatert nedtrapping, skriver Bruce i en kommentar.
Les også: Statsbedrift i motvind
Fra tortillachips til sprit(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.