Statistisk sentralbyrå (SSB) tror på økt vekst i verdensøkonomien neste år. Det fremgår i en fersk konjunkturrapport som ble publisert torsdag.
Men veksten er fortsatt svak og bildet blandet, heter det i rapporten.
Forsker Andreas Benedictow i SSB er særlig bekymret for én faktor som presser seg frem:
- Det er mye gjeld som er bygget opp i både privat og offentlig sektor i mange land. Det vil helt klart dempe vekstpotensialet og kan utgjøre en risiko for den finansielle stabiliteten, sier han til DN.
Store svingninger i valutakurser bidrar til gjeldsveksten, påpeker han.
- Mange i fremvoksende økonomier har gjeld i utenlandsk valuta. Når valutaen deres svekker seg veldig, øker gjeldsbelastningen tilsvarende og skaper store problemer, forklarer Benedictow.
- Les også: Gjeldsvekst gir Asia-angst
Tre viktige situasjoner
Fremover er det tre situasjoner SSB-forskeren vil følge ekstra godt med på, deriblant fremvoksende økonomier. Her ser Benedictow stor usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling.
- Vi ser at verdiskapningen (BNP) har falt dramatisk hos store råvareeksportører som Brasil og Russland. Særlig russisk økonomi står overfor en omstilling hvor økonomien må tilpasses stadig lavere oljepriser, sier Benedictow.
Han peker også på gjeldsoppbyggingen i disse landene. Håndteres ikke denne, vil det legge en demper på den globale økonomien.
- Det samme gjelder Kina, som står overfor store omstillinger til en mer konsumdrevet vekst. De kan ikke lenger basere seg på skyhøye vekstrater, sier han.
Fremover har SSB lagt til grunn «betydelig» lavere vekst i disse områdene.
Dette trekker opp
Men alt er ikke svart. Flere faktorer booster og trekker verdensøkonomien i riktig retning: opp - totalt sett.
- Vi får en moderat konjunkturoppgang i OECD-området - både i Europa og USA. Litt høyere vekst i land utenfor eurosonen som Sverige og Storbritannia, samt enkelte Øst-europeiske land som Polen, mener Benedictow.
Veksten i USA vil være høyere enn i euro-området, legger han til.
Bedringen internasjonalt vil også gi en liten vekstimpuls til norsk økonomi, tror Benedictow.
- En annen viktig faktor er rentene vi tror blir liggende svært lave veldig lenge. Det får også betydning for rentesettingen i Norge, sier han.
- Les også: Analytiker: Merk deg at denne mannen har en tendens til å gjøre mer enn det som er forventet
Enn så lenge kan vi koste på oss en rentedifferanse mellom norske og europeiske renter takket være den norske kronen, selv om det er begrenset hvor stort avvik det kan være mellom, ifølge forskeren.
- Hvor lenge kan vi ha denne differansen?
- Det er vanskelig å spå valutakurser, men vi tror den norske kronen vil styrke seg noe gjennom prognoseperioden fra de veldig svake nivåene vi ser nå, sier han.
Mot slutten av 2018 vil prisen for en euro være 8,80 kroner, spår SSB. I skrivende stund koster én euro 9,14 kroner.
Les også:
Asia i dag: Skjebnedager for verdensøkonomien
Ny landsomfattende rapport: Knallsterke boligpriser i november
SSB: Asylstrømmen løfter norsk økonomi
Se også:
Ny storaksjon mot FIFA:
