Regjeringen vil lande på månen. Av og til virker det som om den er der allerede. VG fortalte igår at flere kilder i regjeringspartiene sier at satsingen på rensing av gasskraftverk «kan bli Norges månelanding». De viser til at renseteknologien ikke er klar, akkurat som teknologien heller ikke var klar da USA-president John F. Kennedy satte målet om å sette en mann på månen.
Naturkraft er i gang med bygging på Kårstø. Regjeringens mål er å få hengt på et renseanlegg innen 2009. Samtidig forhandler regjeringen med Statoil om rensekrav for et eventuelt gasskraftverk på Mongstad.
Miljøorganisasjonene Bellona og Zero har fremstilt CO2-rensing som noe som kan bli lønnsomt. De har vist til at CO2 kan pumpes ned i oljereservoarer og bidra til økt oljeproduksjon. Dermed får klimagassen en verdi. De rødgrønne partiene har kjøpt visjonen og vil skape en slik verdikjede for CO2.
Det kan bli vanskelig å realisere, ifølge Lavutslippsutvalget, som leverte sin innstilling i forrige uke:
* Hvis det først skal brukes CO2 for å få ut mer olje, kreves det store menger av gassen.
* Ikke alle plattformer eller felt er egnet for å bruke CO2.
* Timingen er vanskelig, fordi CO2-injeksjon er bare aktuelt i visse faser av et felts levetid.
* Ulike aktører på sokkelen har ulike interesser. Det gjør det vanskelig å få til et så krevende prosjekt.
* Hvis et oljeselskap først vil bruke CO2, kan det trolig få både billigere og mer konsentrert CO2 fra et dansk kullkraftverk.
* Hvis CO2 skal brukes til oljeutvinning, stiller det store krav til stabilitet i gasskraftverket og i transporten av CO2.
Gasskraftverket på Kårstø viser hvor vanskelig det er å få til en verdikjede. Timingen passer ikke, betalingsviljen for CO2 er uavklart, og CO2-volumet på Kårstø er ikke stort nok. Olje- og energidepartementet legger derfor til grunn at staten må betale hele kalaset, både bygging og drift av renseanlegg, rørtransport og deponering.
Selv om Lavutslippsutvalget tror det blir vanskelig å få brukt CO2 fra gasskraftverk til å øke oljeproduksjonen, mener utvalget at det bør satses på rensing og deponering av klimagassen. Utvalget anbefaler at Norge raskt bygger ut infrastruktur for transport og lagring av CO2 blant annet for å bidra til utvikling av teknologi som kan brukes også i andre land.
Ingen vet helt sikkert hvor mye rensing og deponering vil koste. Men de 720 millioner kronene regjeringen har satt av på neste års budsjett for rensing på Kårstø, er bare en start. Olje- og energidepartementet venter ifølge informasjonssjef Sissel Edvardsen at rensingen vil koste mellom 450 og 500 kroner per tonn CO2.
Det er mye penger sammenlignet med hva andre klimatiltak koster. På det internasjonale markedet for klimahandel ligger prisen på kvoter fra klimaprosjekter i u-land nå på omtrent ti euro per tonn CO2, ifølge det norske analyseselskapet Point Carbon. Det vil si omkring 85 kroner. I stedet for å redusere klimautslippene med ett tonn på Kårstø, kunne altså de samme pengene redusert utslippene i for eksempel Kina med nesten seks tonn.
Regjeringen setter i statsbudsjettet for første gang av et større beløp for å kjøpe klimakvoter. Det er snakk om å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter for 200 millioner kroner. Den summen vil altså bidra til større utslippskutt enn de 720 millioner kronene som bevilges til rensing på Kårstø.
Det gjør kanskje ikke så mye at prosjektet er dyrt hvis investeringen på Kårstø fører til at verden får en ny teknologi som kan bidra til å løse klimaproblemet. Men hvis teknologien fortsatt blir så dyr at den bare kan brukes av et av verdens rikeste land, blir den ikke særlig nyttig.
Den rødgrønne regjeringens månelandingsprosjekt kan bli et stort skritt for statskassen, men et lite skritt for klimaet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.