En kompis og jeg svingte innom Karlstad i Sverige for å sjekke hvordan folk slår ihjel en fredagskveld. Sentrum viste seg imidlertid å være tyst som i graven. Etter et par minutter kom likevel en kanarigul Volvo 144 kjørende. En sotet siderute ble sveivet ned. Vi ble vitne til en såkalt «mooning» da en blek bak åpenbarte seg i vindusåpningen.
– Så vakker den er! utbrøt kameraten min, og jeg kunne bare si meg enig i at denne Volvo sedan fra begynnelsen av 1970-tallet er et flott syn.
– Typisk Jan Wilsgaard!
Gift med Volvo. Jan Wilsgaard er nemlig mannen som tegnet de klassiske Volvoene som gjorde merket verdensberømt. Dag etter dag satt han i designstudioet i Göteborg og flikket på formene. Han jobbet ekstra hardt med sedanene – biler med rumpe. Så ble da også variantene uten bakluke spesielt vakre, og designen har holdt seg tidløs i mange tiår.
Men Jan Wilsgaards utallige overtidstimer hjalp fint lite: Hos Volvo-forhandlerne snudde vi skandinaver baken til de stilfulle sedanene og rettet blikket mot de langt mer hverdagslige herregårdsvognene. Siden har navnet Volvo blitt synonymt med stasjonsvogn. Den eneste forkl#229en på fenomenet må være at de fleste av oss velger partnere etter samme prinsipp: Vi ser ikke behovet for skjønnhet i hverdagen, som italienere, men ønsker noen kan vaske klær og lage mat. De fleste gifter seg gjerne med Volvo Herregårdsvogn.
Vår tids Jan Wilsgaard heter Steve Mattin. Det er Steve som har designet den meget vellykkede Volvo XC60, som slettes ikke er en stasjonsvogn, men den mest elegante soft-suven som er å få kjøpt akkurat nå. Nå har det seg slik at mannen nettopp har sluttet som designsjef hos Volvo, men før han pakket sakene rakk han å sluttføre jobben med den nye Volvoen på bildet, arvtageren etter den første utgaven av S60, som kom til oss i 1998.
Stasjonsvogninflasjon. Steve Mattin har gitt nyheten fra Göteborg de samme dramatiske linjene som den nevnte suksessen XC60. Ifølge eget utsagn har han kjempet internt i Volvo-organisasjonen for å få lov til å myke opp de vanligvis kantede formene. Foreløpig kan vi bare dømme designen ut ifra et par fotografier, som Volvos presseavdeling har slengt til oss for å gjøre oss nysgjerrige før den store lanseringen våren 2010. Jeg har i tillegg fått en sniktitt på resten av bilen: Og allerede nå roper jeg hurra for at Volvo gir oss et mye tydeligere alternativ til Herregårdsvognene, som det har gått inflasjon i.
For nye S60s linjer minner mye om den såkalte «Helgenen-bilen» P1800, senere 1800E. Klassikeren som ble bygget fra 1963 til 1974, er utvilsomt Volvos vakreste og trangeste noensinne. Eneste problem er at spesielt baksetepassasjerene må lide for skjønnheten. Det kan også virke som neste vårs nye S60 prioriterer dem med flat sveis fremfor høyt hår. De relativt smale sidevinduene gjør også at jeg blir bekymret for raggarnas muligheter til mooning.
Kompromissløse Göteborgere. Det kan likevel hende de innvendige målene også overrasker positivt når tekniske data blir offentliggjort en gang på nyåret. Det mest gledelige er først og fremst at göteborgerne viser en smule kompromissløshet innen det trøblete faget «bildesign». Her går heldigvis aerodynamikken foran familien. Riktignok får flere og flere familiebiler som denne en mer eller mindre vellykket kupéform, men sammenlignet med tidlige tiders Volvo-kasser, er denne nyheten et tidsriktig sjokk.
Kloke raggere. Jeg har egentlig ingenting imot Volvos Herregårdsvogner, men jeg har mye imot dere feiginger som alltid overser Volvos sedaner og venter med å kjøpe bil til stasjonsvognutgaven kommer på markedet noen måneder senere. Dere kan like gjerne oppsøke Volvo Lastvagnar, eller lære av de kloke raggarna: Min egen opptelling avslører at disse stilbevisste, frie sjelene langt på vei foretrekker sedan fremfor herregårdsvogn. Mer om saken over nyttår.
Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev