Det var få forunt å forstå hva som skjedde i gresk politikk i torsdagens dramatiske nyhetsflom.
Først kom ryktene om at statsminister Georgios Papandreou trakk seg, så lovet staben hans at han skulle bli sittende, før han endelig skal ha sagt seg rede til å fratre frivillig.
Samtidig skrapet han forslaget om å avholde folkeavstemning om EUs nye redningsplan for Hellas og eurosonen, som skremte vettet av markedene denne uken, på betingelse av at opposisjonen i landet støtter planen.
Tre alternativer, men «helt åpent»
Usikkerheten råder fortsatt i aller høyeste grad når Papandreou og hans regjering står overfor et tillitsvotum i Parlementet fredag kveld. Tre alternativer peker seg ut, forklarer forsker Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) ved Universitetet i Oslo:
1. Regjeringen får tillit, og Papandreou blir sittende.
2. Regjeringen får tillit, men Papandreou velger å gå. Nyvalg utskrives, og en koalisjonsregjering fra Papandreous parti PASOK og oppisjonen sitter i mellomtiden.
3. Regjeringen får ikke tillit, og Papandreou må gå. Nyvalg utskrives, og maktvakuumet fylles av en koalisjonsregjering eller et forretningsministerium.
- Det er helt åpent, sier hun til DN.no.
- Flere representanter for Papandreous parti har sagt at de ikke vil støtte ham, men samtidig har også opposisjonspolitikere og uavhengige sagt at de vil støtte regjeringen. Det er helt umulig å forutsi.
EU-planen vedtatt uansett
Men det viktigste er kanskje dette: Uansett hva som skjer kan EUs redningspakke, som blant annet omfatter nedskrivning av 50 prosent av gresk gjeld på betingelse av enorme kutt i offentlige utgifter, trolig vedtas rimelig snart – selv om det skrives ut nyvalg.
Frykten i markedet har vært at greske velgere skulle stemme ned redningspakken, at Hellas skulle gå tom for penger, og at et ukontrollert mislighold skulle kaste flere gjeldstyngede land ut i total krise.
- Spørsmålet er ikke om vi vil støtte avtalen. Spørsmålet er hvilken regjering som vil skrive under, sier Michailidou.
Opposisjonen, som tidligere har kritisert redningspakken fordi den har ensidig fokus på besparelser og skatteøkning og lite på veksttiltak, har nå gitt signaler om at den godtar den. En forutsetning var at det ikke ble organisert folkeavstemning.
- Ren utpressing
- På en måte fungerte altså sjokktaktikken. Mange mener forslaget var ren utpressing av egne parlamentsmedlemmer, sier Michailidou, som peker på at det ikke er tradisjon for å holde folkeavstemninger i Hellas – sist det skjedde var i 1974 da landet kvittet seg med monarkiet.
Men mye tyder også på at opposisjonen har forhandlet seg frem til en alternativ koalisjonsregjering med Papandreous sosialdemokratiske parti PASOK – mot at Papandreou går selv om han får tillit i Parlamentet. Man kan altså komme i den paradoksale situasjonen at opposisjonspolitikere støtter regjeringen i kveldens kabinettspørsmål – mot at statsministeren lover å gå.
Uansett mener altså Michailidou at EU-pakken vil bli godtatt – enten av Papandreous regjering, av en koalisjonsregjering, eller av et forretningsministerium bestående av toppbyråkrater.
Et fjerde alternativ er likevel mulig, legger hun til: Papandreou kan tape tillitsvoteringen i Parlementet uten at det på forhånd foreligger en avtale mellom de største partiene om at en midlertidig regjering har mandat til å vedta EU-pakken.
Da vil det knyttes stor usikkerhet til Hellas’ evne til å møte gjeldsforfallene, fordi nyvalg ikke kan organiseres før én måned eller to. Men det vil Michailidou helst ikke tenke på.
- Det er ikke i noens interesse, understreker hun.
Statsviteren sier for øvrig at hun ikke tror det greske folk føler seg snytt for muligheten til å uttale seg når folkeavstemningen nå vrakes. Som sagt er det liten tradisjon for denne type demokrati-utøvelse i Hellas, og hun mener mange grekere fryktet at avstemningen ville skeie ut i et tillit- eller mistillitserklæring til Papandreou, som er svært upopulær.
- Påvirker ikke egen politikk
Michailidou avviser at folkeavstemningen kunne ha blitt ansett som et forsøk på å legitimere regjeringens politikk i en situasjon der premissene har forandret seg siden valget i 2009.
- Papandreou hadde all informasjon om dagens krise da han ble valgt, mener hun.
Likevel illustrerer ukens stormfulle hendelser en svært usunn tendens i gresk politikk, sier Michailidou.
- Det er synd at det var en trussel om folkeavstemning som skulle til for å vise at opposisjonen egentlig er enig med regjeringen om krisepolitikken. Hva er vitsen med en opposisjon hvis de er enige uansett? Det viser bare at greske politikere har svært liten mulighet til å påvirke egen politikk, avslutter hun.
Les mer:
<b>Fortsatt kaos og usikkerhet i Hellas</b>
<b>Skjebnedag for Papandreou</b>
Børsen endte i rødt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.