Dette er de seks skumleste spørsmålene robotrevolusjonen reiser

Toppene i arbeids-, næringslivet og politikken var torsdag samlet i Oslo Spektrum under NHOs årskonferanse for å forsøke å gi sine svar på utfordringene arbeidslivet og egentlig hele samfunnet står overfor som følge av det mange nå kaller den 4. industrielle revolusjonen (se grafikk).

 

Den toneangivende MIT-professoren Andrew McAfee oppsummerte i et stort intervju med Dagens Næringsliv torsdag seks av de største spørsmålene som reiser seg i møte med denne revolusjonen:

1. Blir det nok jobber?
2. Stagnerer veksten i økonomien?
3. Vil likevel produktiviteten stagnere selv om vi får vekst?
4. Vil det bli større ulikhet?
5. Vil store grupper falle ut av arbeidslivet?
6. Klarer vi å skattlegge riktig?

(Se mer om bakgrunnen for spørsmålene nederst i saken.)

Google-sjefen: – Vi har ikke sett noe ennå

– Det blir mer enn nok jobber i fremtiden. Problemet er at vi kan ende med fire milliarder nye jobber, men to milliarder som ikke kan gjøre dem, sier Googles Norges-sjef Jan Grønbech.

– Så selv om det blir nok jobber, vil det ikke oppfattes slik for regnskapsarbeidere og tungtransportsjåfører – for eksempel, fortsetter han.

Han er likevel grunnleggende optimistisk, og mener som McAfee at vi nå står på trappene til enorme teknologiske gjennombrudd som også vil gi økonomisk vekst.

– Vi står i bunnen av en kurve formet som en hockeystikke. Når boken om den menneskelig innovasjon, er det bare forordet som vil nevne det som skjedde før 2015. Vi har ikke sett noe ennå, sier han.

Johan H. Andresen: – Ulikheten blir større innledningsvis

Ulikhetene i verden har økt de siste tredve årene.

– Sånn sett er det nesten å slå inn åpne dører når man svarer på spørsmålet om ulikheten har økt, sier seniorforsker Simen Markussen (37) ved Frischsenteret.

Men han mener også at man ser at den teknologiske revolusjonen har forsterket bildet, og beskriver en økonomi som i større grad er preget av at «vinneren tar alt».

– Jeg er forsåvidt enig i at det innledningsvis kan bli større ulikhet, sier styreleder Johan H. Andresen i Ferd.

– Fordi mange jobber som inngang til arbeidsmarkedet forsvinner, og blir tatt av folk fra EØS-området eller studenter. Samtidig må vi ta ny teknologi i bruk, hvis ikke blir vi utkonkurrert. Vi kan på en måte ikke sitte å se fremtiden komme oss i møte, vi må gå den i møte, sier Andresen.

Norske særtrekk gir oss fordeler

Flere av næringslivstoppene DN har snakket med peker samtidig på at det finnes særtrekk ved det norske systemet som kan gjøre at Norge har en fordelaktig posisjon når fremtiden en gang treffer oss. 

– Sammenlignet med mange andre land har vi færre jobber å miste og flere å tjene, sier nybakt konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef.

Hun begrunner påstanden med at jobbene og arbeidsoppgavene som skisseres å forsvinne først, allerede i stor grad er borte i Norge.

– Vi har en lav industrisysselsettingsbase har allerede automatisert mange serviceyrker, sier Bech Gjørv.

Også i spørsmålet om ulikhet kan særnorske forhold tale til vår fordel fordi det relativt sett er liten avstand mellom lønnsnivået på høyt og lavt utdannet arbeidskraft i Norge, forklarer seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

Flere i arbeid viktigere enn at høyere produktivitet

Han viser også til et innlysende problem med hvordan vi måler i spørsmålet om produktivitet:

Lar vi en som jobber for halv maskin delta i arbeidslivet, vil vedkommende senke snittproduktiviteten i arbeidsstokken. Men i virkeligheten går jo produktiviteten opp. Det fanges ikke opp av statistikken fordi vi ikke inkluderer alle de som har null produktivitet fordi de står utenfor arbeidslivet.

– Det beste vi kan gjøre er å holde folk i arbeidslivet, sa NAV-direktør Sigrun Vågeng fra scenen i Oslo Spektrum.

Borgerlønn også i Norge?

Andrew Mcafee lanserer en lang rekke forslag til hva vi må gjøre om vi skal få svarene vi ønsker på spørsmålene over. Det mest drastiske forslaget er en progressiv borgerlønn – pengeutbetalinger til lavtlønnede.

Les hele intervjuet: MIT-professor mener vi må møte robotrevolusjonen med borgerlønn

Grønbech mener McAfees forslag ikke er en fjern utopi, men fort kan bli et høyst relevant spørsmål også i den politiske debatten i Norge.

– Både finnene og nederlenderne leker med borgerlønnsordninger. Spørsmålet kommer til å melde seg også her senest i løpet av de neste ti til femten årene. Vi er nødt til å ha et bevisst forhold til spørsmålet, sier Grønbech.

Dagens Næringsliv har i høst skrevet en serie artikler om robotenes inntog i kontoryrkene. Du kan lese sakene her:

Sak 1: Roboter vil fremover ta over opptil 40 prosent av arbeidet i banker. I desember møtte de første robotene på jobb hos SR-Bank i Rogaland.

Sak 2: – Roboter vil sitte i bedriftenes ledergrupper i fremtiden, sier seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud.

Sak 3: Knapt noen i verden er mer skeptiske til robotkollegaer enn oss i Norden

Sak 4: Gründerne i Id.mngmnt rennes ned av folk som vil jobbe med å lære opp roboter som skal overta menneskers arbeidsoppgaver

Sak 5: Disse yrkene kan forsvinne

Tragedie skapte app-idé

Etter en voldtektssak i Trondheim, fikk gründerne i Flare ideen til en sikkerhetsapp som lar deg sende ut et nødsignal som oppgir posisjonen og telefonnummeret ditt til alle i nærheten.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Se alle deltagerne her.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.