– Det vanskeligste er uten tvil regnskap, skatt og moms, sier Stina Fure (24).
Sammen med Thomas Hansen (25) er hun i ferd med å starte opp som kajakk- og klatreinnstruktør samtidig som de to lanserer en aktivitetsapp. Selskapet skal hete Mad Goat, men er ennå ikke ferdig registrert.
På Gründermessen i Oslo torsdag fikk de to høre Innovasjon Norge, Altinn, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Patentstyrets beste tips til førstegangsgründerne.
Les mer om hva som rører seg i Gründer-Norge på DNgründer.
1. Skaff deg regnskapsfører
De fleste av oss forholder oss nokså passivt til skatt. Arbeidsgiveren ordner det meste og vi tenker stort sett kun på fradrag. Som gründer må du derimot ha et langt mer aktivt forhold til skatt.
Du må selv oppgi hvor mye du antar at du vil tjene og betale forskuddsvis fire ganger i året. Etter 50.000 kroner i omsetning slår også moms inn i bildet for de fleste.
– Mange kladder det til når man for første gang må forholde seg aktivt til moms og skatt, sier rådgiver Torunn Hagen (51) i Skatteetaten.
– Kommer du på kurs i regi av Skatteetaten og opplever at dette med moms og skatt ikke sitter veldig godt, få deg en regnskapsfører, sier rådgiver Nina Risøy (39) i Skatteetaten.
Få ting straffer seg hardere økonomisk enn å tulle med Skatteetaten.
– Dropper du en terminbetaling, får du regning for hele året på en gang. Sørg for å vite hvilke frister som gjelder, vi har innmari mange frister, sier Hagen.
Og legger til:
– Prøv å betale NRK-lisensen én dag for sent, det koster deg 15 prosent ekstra. Det er ingen andre enn staten som får lov til sånt i Norge.
2. ENK eller AS?
De to vanligste organisasjonsformene i Norge er enkeltpersonforetak (ENK) og aksjeselskap (AS).
Det er mange grunner til å velge den ene eller den andre, men den viktigste forskjellen du må kjenne til er at du i et ENK står personlig ansvarlig for økonomien. Det betyr at et økonomisk havari i enkeltpersonforetaket ditt fort også vil kunne få alvorlige konsekvenser for din personlige økonomi.
I et AS er du ikke personlig ansvarlig for økonomien, men styret i selskapet har en rekke lovbestemte plikter å følge og er også ansvarlig for at den økonomiske driften gjennomføres forsvarlig.
Mer info om de to selskapsformene og hva du burde velge finner du her.
3. Vær tilgjengelig på nett
– Det er ikke lenge siden vi dro frem en stor flott lefse som het Gule Sider når du skulle ha tak i en rørlegger eller en elektriker. Nå går vi på nett og googler. Og vi forventer å få svar på det vi lurer på, sier fagsjef Unni Solås (40) i Norid.
Norid er ansvarlig for alle .no-domener.
– Det betyr at skal du starte bedrift i dag er det ikke snakk om hvorvidt dere skal være på nett, men hvordan, sier hun.
Et minimum er en nettside med kontaktinformasjon og egen bedrifts-epost, mener Solås.
– Jeg vil ikke ha svart fra partygirl98@hotmail.com når jeg kontakter en bedrift, sier hun.
Det kan også være en god idé å finne et ledig domene før du finner et navn til selskapet. Ofte er det vanskeligere å finne et ledig domene enn et ledig selskapsnavn, forteller Solås.
4. Test i markedet
Innovasjon Norge og DNB hadde samme enkle budskap: Test produktet ditt i markedet.
Du kan ha en fenomenal idé, men skal du overleve som bedrift trenger du før eller siden en forretningsplan.
Oppstartslosene Christoffer Sapienza (25, til venstre) og Erik Larsen (28) i DNB har tre enkle metoder for å finne den:
– Én, snakk direkte med kundene dine. To, snakk direkte med kundene dine. Tre, snakke direkte med kundene dine, sier Sapienza.
Og legger til:
– Det er ikke noen fjerde beste metode.
– I Norge bruker vi så vanvittig lang tid på vei ut i markedet fordi vi er så redde for å teste noe. Vi er redd for at tingen vi har laget skal stjeles eller at den ikke er perfekt, sier Larsen.
Deres råd er så fort som mulig ha på plass et minimumsprodukt som fungerer og kan testes i markedet.
– Det er helt vanlig at kundene ikke digger det første produktet. Jeg har lite tro på de som kommer til meg og sier de skal lykkes første gangen, sier Larsen.
5. Sjekk at «nyvinningen» din ikke allerede finnes
Å patentere og merkevarebeskytte ideen eller produktet ditt kan være en god idé, men minst like viktig er det å sjekke at ingen har kommet dit før deg.
– Søk i databasen vår først. Det er viktig å undersøke hva andre har gjort før deg, sier rådgiver Kenneth Bech (40) i Patentstyret.
Patentstyrets database finner du her.
Når du skal beskytte varemerket ditt, er det også greit å vite at varemerket må ha et særpreg og ikke kan være beskrivende.
Et eksempel: Ordene 'godt brød' kan ikke varemerkebeskyttes, selv om det finnes en kjede med dette navnet. Grunnen er at andre ikke kan nektes adgang til å bruke beskrivelsen godt brød. Ordene 'godt brød' og logoen til Godt Brød kan derimot varmerkebeskyttes sammen.
– Varemerkebeskyttelse handler om å skille aktører fra hverandre så ingen kan snylte på din goodwill, sier Bech.
De ble kastet ut av Snapchat
Da bestemte NTNU-gründerne i Gobitech seg for å lage sin egen bildedelings-app. Nå har den 12.000 brukere og Trøndelags yngste milliardær med på laget.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Les mer her.
