I 2011 gikk de ansatte i Genetic Analysis og telte på knappene. Det var vanskelig å få noen som interesserte seg for selskapets virksomhet: diagnose basert på tarmprøver. Tarm var obskurt.
– Man lurte på om man var for tidlig ute, forut for sin tid, sier nåværende kommersiell direktør Kari Stenersen (69).
Og sannelig viste det seg at tarmen hadde vært kroppens glemte organ.
Tarmen slynget ut i rampelyset
De påfølgende årene fikk nemlig tarmen et gjennombrudd som er få organer forunt – først hos forskerne, så i forskningslitteraturen og deretter i populærkulturen.
Boken «Sjarmen med tarmen – om et av kroppens mest undervurderte organer» ble ifjor Tysklands mest solgte sakprosabok gjennom tidene – og er nå utgitt i over 30 land.
Da D2 satt tarmen på forsiden i februar ifjor, beskrev seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet det hele som et «paradigmeskifte i medisinen».
– Tarm var plutselig temaet på alle konferanser, sier Stenersen.
Tarmrevolusjonen
For Genetic Analysis har konsekvensen vært at fremtidsutsiktene om en buklanding ble byttet ut med en tarmoffensiv.
Selskapet har i første omgang gått inn for å gjøre det letter å diagnoistisere irritabel tarm, folkesykdommen blant tarmsykdommer (omkring hver tiende nordmann rammes).
Det gjøres ved å analysere DNA-et i kroppen vår som likevel ikke er vårt. Det tilhører bakteriene i tarmen.
Analysen gjøres ved at avføringsprøver brytes ned på cellenivå før cellene igjen knuses. Deretter fanges DNA-et, som er inne i cellene, med magneter. DNA-et vaskes så i flere runder før det kopieres opp. Deretter tar man ut den delen DNA-strengen som er avgjørende for å kunne svare på hvilken sammensetning av bakterier som finnes.
Det hele sammenlignes med fordelingen i en gjennomsnittlig frisk tarm.
Verdsettes til over 100 millioner kroner
For sykdom etter sykdom settes nå i sammenheng med ubalanse blant tarmbakteriene – på fagspråket dysbiose. Ved å gjøre justeringer i hvilken del av DNA-strengen de ser på, tar Genetic Analysis sikt på å bidra til å en tidligere diagnose av en lang rekke skydommer i fremtiden, blant annet tarmkreft.
– Barnebarnet mitt sa: «Mormor, hvorfor jobber du med bæsj?» Fordi det er veldig viktig for å vite om folk er syke og hvordan de skal behandles, svarte jeg, forteller Stenersen.
I januar inngikk selskap en samarbeidsavtale med det børsnoterte finske helseselskapet Biohit, som igjen åpner dørene til det kinesiske markedet gjennom et felles foretak Biohit har med et kinesisk selskap. Der har Biohit allerede en avtale om å teste 500.000 kinesere for tarmkreft de to neste årene.
Sikter på «gründerbørs»
Parallelt prøver selskapet nå å finne innpass i det amerikanske markedet gjennom en avtale som åpner for salg av diagnosetesten i forbindelse med forskning i USA og tar for alvor steget over i kommersielle fase.
DN har tidligere skrevet om hvordan investringene i helseselskaper falt med nesten 20 prosent i Norge i 2015, blant annet fordi så få selskaper er modne.
– Vi har signalisert til markedet at vi årsskiftet 2017-2018 skal begynne å gå i pluss, sier administrerende direktør Ronny Hermansen.
Genetic Analysis går også mot en notering på Oslo Børs' nye markedsplass for små og mellomstore selskaper, Merkur Markets.
– Planen var å liste oss allerede i første kvartal av 2016. Vi har utsatt det litt i forbindelse med alt arbeidet med avtalen med Biohit. Nå legger vi opp til en notering i løpet av første halvår, sier Hermansen.
DNGründer ser i en serie artikler nærmere på hva som skjer innen helseteknologi i Norge. Tidligere artikler:
To sentrale utfordringer for helseselskaper i Norge
Slik hindrer den norske sprøyten helsepersonell fra å stikke seg selv
En helt ny dataspillgenre
Anders Ottesen og ni andre nordmenn utvikler dataspillet Dwarfheim, som ved å kombinere en rekke ulike genrer i flerspillermodus forsøker å skape en ny.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Se alle deltagerne her.
