Den økende graden av automatisering, eller robotisering, kan endre etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft.
En analyse bestilt av Kunnskapsdepartementet viser at etterspørselen etter sivilingeniører og andre med høyere utdanning i realfag vokser frem mot 2030. Særlig IKT-kompetanse vil være etterspurt.
Men hvilke yrker vil forsvinne som følge av robotiseringen?
- Det er fristende å si journalist, sier Røe Isaksen spøkefullt.
- Nei, men vi ser at dette er gjeldende utover produksjonsyrkene. Det nok bare et tidsspørsmål før førerløse biler blir en del av trafikkbildet i en del land, det er ikke science fiction lenger. Robotisering og automatisering gir også store muligheter innenfor pleie og omsorg, som kan bidra til å frigjøre arbeidstid, men også til mindre etterspørsel av arbeidskraft, sier han.
Les også: Roboter truer 15 millioner jobber i Storbritannia
Renhold, velvære, handel
Man kan også se for seg færre jobber innen renhold, velvære og handel, ifølge kunnskapsministeren, som viser til scenarioanalyser om fremtidens kompetansebehov.
Heller ikke de med høyere utdannelse vil være skjermet for robotisering.
Ifølge en rapport laget for World Economic Forum, forventer ledere og eksperter innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi at store mengder jobber kommer til å forsvinne innen salg, service, kontor og administrativt støttepersonell.
Les også:
350 vil bli robotlærer
Attraktivt med høy utdannelse
Likevel skal arbeidstakere med høy utdannelse være attraktive i fremtiden. Og der har vi litt å gå på i Norge, mener Røe Isaksen.
Education at a Glance, OECDs indikatorrapport om utdanningssektoren, viser nemlig at andelen med utdannelse på masternivå er lavere i Norge enn i de andre nordiske landene og gjennomsnittet i EU.
Les også: Roboter får lederambisjoner
Endrer læreplanen
Nå skal kunnskapsministeren finne ut av hvordan norske elever skal møte robotiseringen.
- Det kommer en stortingsmelding på nyåret som også tar for seg endringer i læreplanene. Elevene må få mer tid til å fordype seg enn i dag, og det de lærer på ulike klassetrinn skal bygge bedre på hverandre. Vi ser blant annet at norske elever sliter på de internasjonale undersøkelsene, når de må løse vanskelige matematiske oppgaver utover formler, sier Røe Isaksen.
Han gjennomgår også hvilke yrkesfag vi vil ha behov for i fremtiden, men vil ikke utdype hvilke yrkesfagretninger som kan forsvinne eller oppstå som følge av robotiseringen.
Les også: Lær deg koding før jobben din blir overflødig
Telefonselgere og takstmenn
Yrker som ifølge rapporten Computerization and the Future of Jobs in Norway med stor sannsynlighet kan bli automatisert i stor grad i årene frem mot 2035, er blant annet operatører innen produksjon av fotofilm og telefonselgere, samt advokatsekretærer, regnskapsførere, takstmenn og kundebehandlere i banker og postkontor.
Yrker med liten sannsynlighet for automatisering spenner fra hotellsjefer, psykologer og lektorer til farmasøyter og sivilarkitekter, ifølge NTB.
Lite robotfrykt
En undersøkelse InFact har utført for Abelia - NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter - viser at bare 8,3 prosent sier de tror jobben deres kan bli overtatt av roboter eller automatisk produksjon.
Hele 85,5 prosent svarer nei på dette spørsmålet, ifølge NTB.
Og vi har heller ikke tillit til roboter.
Nordiske topp-, mellom- og førstelinjeledere er gjennomgående de mest skeptiske til å slippe robotene inn i kontorjobbene, ifølge en verdensomspennende undersøkelse gjennomført av Accenture.
Les også: Ny avansert «datamaskin» bruker to timer på å regne ut 4 ganger 3 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.