Først en advarsel. Dette innlegget er sponset av Innovasjon Norge.

Er det ikke slik man skal begynne tekster som er betalt for, i henhold til strengere regler for innholdsmarkedsføring?

I så fall er det helt betimelig å fortelle at Innovasjon Norge var en av de første som så potensialet i Unacast og som støttet oss i den viktige innledende fasen med rundt én million kroner.

Kroner som tok oss fra idé til konsept til kommersielt produkt, og som gjorde oss istand til å hente inn i de første 13 millionene i ekstern privat kapital.

Vi har ansatt de første 10 og ansetter nå 20 til, og Innovasjon Norge er ikke lenger viktige for vår reise. Nå er det vi som skal betale skattekroner tilbake, slik at også flere selskaper kan påbegynne sin reise.

--

På torsdag avslørte Dagsavisen at lønningene i Innovasjon Norge er ”svingode” (slike ordspill må du nok leve med resten av livet, Anita Krohn Traaseth) og at et økende antall ansatte tjener årslønner opp mot og over millionen.

(Journ. anm. Anita Krohn Traaseth er forfatter av boken "Godt nok for de svina".)

Innovasjon Norge svarer at lønnsøkningen har vært moderat i prosent og at en profesjonalisering av organisasjonen, inkludert en utvidet ledergruppe, er noe av årsaken.

Innovasjon Norge har fått kritikk for til dels høye og økende lederlønninger, samtidig som de har gått igjennom en betydelig omstillings- og nedbemanningsprosess.

Dette, pluss det faktum at Innovasjon Norge forvalter skattebetalerens penger til noe så udefinerbart som å stimulere til innovasjon, har skapt til dels sterke reaksjoner.

Jeg mener kritikken er skivebom, eventuelt svinebom.

Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth leder en organisasjon som går gjennom en større nedbemanning.
Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth leder en organisasjon som går gjennom en større nedbemanning. (Foto: GORM K GAARE)
 

Jeg er ikke redd for økte lønninger i Innovasjon Norge, jeg er redd for det motsatte.

I den krevende omstillingen vi som nasjon er midt i nå, er det nettopp de ansatte i Innovasjon Norge som har et særskilt ansvar for å plukke morgendagens selskaper og prosjekter.

Morgendagens arbeidsgivere og skattebetalere. Ikke bare ved økonomisk støtte, men også ved å tilføre kompetanse samt opprette nettverk i inn- og utland. Og kompetanse og lønn hører gjerne sammen.

--

Jeg vil ha ansatte i Innovasjon Norge som har vært entreprenører, som har lykkes og som har feilet.

Jeg vil ha kompetanser innenfor et bredt spekter av industrier, jeg vil ha tidligere ledere, jeg vil ha politikere. Jeg vil ha A-folk.

For A-folk finner A-folk, mens B-folk finner C-folk.

--

Hvorvidt man skal få støtte av Innovasjon Norge står og faller på saksbehandleren man får.

I vårt tilfelle var dette en tidligere, og suksessfull, entreprenør som forsto hva vi ville oppnå og dermed hvordan man kunne og burde støtte Unacast, også utover det økonomiske.

Det er sant at de fleste selskaper ikke lykkes, selv med hjelp fra Innovasjon Norge, men når det fungerer, så blir tilbakebetalingen til samfunnet uproporsjonalt høy, både med direkte støtte og lønninger innberegnet.

Det er dét vi bør måle Innovasjon Norge på, avkastning på investeringen, og ikke lønninger isolert.

--

Innovasjon Norge har fått klar beskjed fra staten om at de skal bruke mindre penger på administrasjon og mer penger på støtte til nye selskaper og prosjekter. En krevende balansegang mellom nedskjæringer og profesjonalisering. Den har de begynt på.

Så, gi de ansatte i Innovasjon Norge mer lønn. Vi trenger de aller beste hodene. Der som i selskapene og prosjektene de velger å støtte.

Nevnte jeg at den private kapitalen investert i Unacast i stor del kommer fra utlandet, og at de brukes til å skape arbeidsplasser her i Norge? Svinbra!

LES OGSÅ: Starte bedrift? Dette er fem grunnleggende ting du må vite

LES OGSÅ: Trøndelags yngste milliardær investerer i Snapchat-utfordrer

LES OGSÅ: LO mener Uber og resten av delingsøkonomiens inntog truer det norske velferdssamfunnet

De ble kastet ut av Snapchat

Da bestemte NTNU-gründerne i Gobitech seg for å lage sin egen bildedelings-app.

Appen lar – i likhet med Snapchat – brukerne dele bilder med tekst på. Den avgjørende forskjellen er at den lar flere brukere poste i samme «story». Og nå har gründerne fått Trøndelags yngste milliardær med på laget.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Les mer her.

Ble kastet ut av Snapchat
Da bestemte NTNU-gründerne i Gobitech seg for å lage sin egen bildedelings-app. Nå har de fått Trøndelags yngste milliardær med på laget.
01:19
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.