Ofrer gevinsten for ideen

– Jeg tror mange sitter der ute med gode ideer, men er for grådige og skal ha alt selv, sier bergenser Henrik Lahn Johannessen (46), som til daglig jobber i shippingbransjen.

I 2011 gikk han på tur med hunden i Byfjellene i Bergen og merket seg hvordan skulderen ble stiv av å holde hundens kobbel.

Da han kom hjem fant han en plastspole til kort i skitrekk. Allerede neste dag besøkte han en industridesigner med en idé til en ny båndsnelle til hunder.

Sammen med to nevøer, svogere og sin søster jobbet Lahn-Johannessen ideen videre på siden av fast jobb. Men veien til butikk var lengre enn han først hadde sett for seg.

– Vi trodde vi skulle kunne klare å selge det inn til XXL, men det krevde altfor mye tid og ressurser, sier Lahn-Johannessen.

Hold deg oppdatert på gründernyheter ved å følge DNgründer på Facebook.

Ga fra seg kontrollen

Til slutt sto prosjektet i stampe. Men på et foredrag i regi av Hordaland Foresterhundklubb møtte Lahn-Johannesen daglig leder i selskapet Non Stop, som produserte flere hundeprodukter i Kina.

Les fortellingen om gasellebedriften Non Stop: Brannmannen, psykologen, eventyreren og finans­mannen. Det måtte jo bare bli hundeforretninger.

– Vi ble enige om at de tok over produktet og markedsføringen av. De følger opp produksjonen i Kina og selger det inn, sier Lahn-Johannesesn.

Johannesen og medgründerne i Dog Runner eier fortsatt de immaterielle rettighetene, men har satt opp en videresalgsavtale. Og det fungerte: Båndsnellen er nå solgt inn i omkring 10.000 eksemplarer, hovedsakelig til XXL og dyrebutikker.

Sitter igjen med prosenter

Lahn-Johannesen sitter igjen med mellom åtte og 14 prosent av inntektene, avhengig av hvor mye produktet selger.

– Du har ikke angret?

– Nei, overhodet ikke. Jeg har ikke angret et sekund. Vi hadde ikke klart å gjennomføre det alene.

Skaperlysten var uansett den avgjørende motivasjonsfaktoren, ifølge Lahn-Johannessen.

– Drypper det litt på klokkeren er det kjekt, men vi er ikke avhengige av hvorvidt det går bra eller dårlig. Det er skapertrangen som har slått inn, ikke et ønske om å finansiere hus og hjem med dette. Når det kommer folk løpende forbi deg oppover mot Fløyen med produktet du har laget, så er det en fantastisk følelse.

 

Det å klamre seg fast til en idé er en klassisk feil mange gjør, ifølge innovasjonsprofessor ved NTNU og daglig leder i konsulentselskapet Innoco, Sjur Dagestad (55),

– Det er så mange som eier 100 prosent av en fiasko, og det er mye bedre å eie to prosent av en suksess enn 100 prosent av en fiasko, sier Dagestad.

I 1994 fikk han Reodorprisen, som nå deles ut av Innovasjon Norge.

– Da ble jeg medlem i Norsk Oppfinnerforening. Det var en ren lidelse. Det var en gjeng mennesker som hadde brukt tid og penger på å lage noe folk ikke ville ha og mente seg misforstått. Folk sitter og polerer juvelen for seg selv, for den skal bli så bra og de skal bli så rike – og så går toget, sier Dagestad.

Han innrømmer samtidig å selv ha klamret seg for tett til sin egen idé, da han for mange år siden forsøkte å utvikle et treningsapparat til lamme mennesker.

– Jeg tenkte at nå skulle jeg bli rik, sjekket patentmuligheter, satt og ruget på ideen og turte ikke snakke med noen. Det var fullstendig bom, bare utgifter og ingen inntekter.

Vær åpen for hjelp utenfra

Å vite om man er istand til å løfte et prosjekt alene, er omtrent som å stille seg selv spørsmålet om man blir en god forelder, mener Dagestad: Det er umulig å svare på før man befinner seg i det.

Det avgjørende er at man må være åpen for hjelp utenfra og tilfeldige møter, som det Lahn-Johannesen hadde da han traff Nonstop.

– Du må være åpen for på få hjelp utenfra. Verden er sammensatt av tilfeldigheter, flaks og uflaks, sier Dagestad over telefon mens han forsøker å få kontroll på en vannlekkasje på kontoret.

Slik unngår du konflikt

Å gi fra seg en idé er som å gi fra seg en baby, ifølge innovasjonsprofessor Sjur Dagestad. Deri ligger det også potensial for mye konflikt.  Skaff ordentlige jurister og ikke skriv under på noe med en gang, er Dagestads råd.

– De rundt meg synes jeg er treg til å signere avtaler, men det er fordi at når jeg sover på ting, dukker det opp 17 nye ting man ikke har tenkt på, sier, Dagestad.

Å mislykkes med en idé kan være bittert, men å se at du noe du har gitt fra deg blir en suksess kan også gjøre vondt, ifølge advokat Martin Berggreen Rove (35) i Selmer. Han jobber med mange gründerbedrifter i spørsmål om immaterielle rettigheter og tvisteløsning.

– Det er ofte åpenbare ting som glemmes når vi får inn avtaler fra gründere. Da er det antageligvis ikke diskutert mellom partene heller, og det er kanskje det verste. Ulike forventninger er gjerne grunnlaget til konflikt, sier Rove. 

En uttømmende liste over ting man må tenke på når man inngår avtaler, er vanskelig å lage, men Rover kommer likevel med noen klare råd:

1. Reguler så mange utfall som mulig i avtalen.

– Man må tenke gjennom ulike scenarioer. Ofte skriver man bare noe kort, fordi man tenker man er så enig. Så går tiden og det oppstår noe, noen vil gjøre noe annerledes, eller noen begynner å tjene penger. Og så er konflikten igang. 

2. Skriv en intensjonserklæring

– Om ikke en fast avtale i seg selv, gjør den det lettere å tolke hva som var partenes intensjon da avtalen ble skrevet under, sier Rove.

3. Detaljert pengefordeling

– Det bør være så klart skrevet som mulig, før man begynner å få igang noe salg, sier Rove. 

4. Vurder tvistebestemmelse

– En tvisteløsningsbestemmelse kan forplikte partene til å forsøke å finne en minnelig løsning om det blir konflikt, sier Rove.

Les også: Fem grunnleggende tips til deg som vurderer å skape din egen arbeidsplass

- Anbefalt fra DNtv:

 

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.