Anslaget for verdier av de mineralene man vet om i norske fjell i dagens hete mineralmarked er på 1.500 milliarder kroner - tilsvarende det enorme Avaldsnes-funnet i Nordsjøen eller et halvt oljefond. Leteselskapene har dukket opp som paddehatter i Norge de siste årene, men svært lite er satt i produksjon.
- Det er stor interesse over hele kloden nå, fastslår Rognvald Boyd ved Norges Geologiske Undersøkelse.
I Norge letes det nå i stort sett alle fylker, av rundt 50 forskjellige selskaper viser en oversikt fra Direktoratet for mineralforvaltning. Sørvaranger gruver er gjenåpnet av et australsk selskap etter ti år i dvale, og lenger vest i Finnmark venter det norske selskapet Nussir og det som kan bli Norges største kobbergruve på endelig godkjenning. I Sverige og Finland skjer en lignende utvikling.
Sjeldne jordarter
Mest mystikk er knyttet til det som kalles sjeldne jordarter som hverken er jord, men metall, eller spesielt sjeldne, men som plutselig fikk en voldsom etterspørselsvekt på grunn av teknologiutviklingen. Det skjedde samtidig som Kina hadde opparbeidet seg så godt som monopol. Med handelsrestriksjoner, eksportstopp og toprissystemer ble det en situasjon resten av verdens industri ikke kan leve med.
- I Norge har vi et betydelig antall selskaper som har fått undersøkelsestillatelser på sjeldne jordarter, forteller Boyd, som likevel ikke er svært optimistisk til akkurat denne delen av gruveeventyret.
- Men vi har ikke nok kunnskap til å trekke konklusjoner om Norges forekomster er drivverdige, og det vil gå noen år før vi får undersøkt nok. Det er stor innsats globalt for å få i gang gruver, så oddsen er kanskje ikke så god for Norge. Vi har mer åpenbare muligheter på mange andre metaller og mineraler, sier Boyd.
Sjeldne jordarter opptrer som regel samlet og det må en omfattende prosess til før man har skilt de rene metallene fra hverandre. Utvinningen medfører i flere tilfeller radioaktivt avfall.
- Er det et kappløp om å starte opp nå mens etterspørselen er stor?
- Ja, det kan man mer eller mindre si. En annen grunn til at det er et kappløp er at prognosene for etterspørselen, og dermed prisene, varierer betydelig. Enkelte mener etterspørselen av sjeldne jordarter øker med 50 prosent de neste fem årene, og at det haster veldig å komme i gang med gruver. Samtidig legger Kina ned noen gruver på grunn av miljøforholdene.
Svært viktige metaller
Europa bruker 20 prosent av verdens årlige mineralproduksjon, men produserer bare fire prosent. Når de ressursrike landene vil bruke mer av det de utvinner selv, som Kina gjør nå, skaper det et voldsomt prispress og et sultent marked.
EU har derfor kartlagt mulighetene for økt produksjon i Europa, og Norge peker seg ut som et av få lovende områder for mineralfunn. Norge ligger i det fennoskandiske skjoldet der det ifølge geologer bør kunne være mulig å finne rike mineralforekomster.
- Det som er slående er det store antall anvendelser disse metallene har. De brukes i elektronikk, medisin, av forsvaret og det er 60 forskjellige mineraler og metaller i en mobiltelefon. Uten at vi er klar over det så har bortimot alle kontakt med et betydelig antall av disse stoffene daglig, sier Boyd.
Han trekker frem to bruksområder av sjeldne metaller han tror få er klar over. Supermagneter som er en viktig del av store vindmøller bruker mellom 150-300 kilo neodym per megawatt. Og i motoren til en miljøvennlig Prius-bil er det en kilo med neodym, mens batteriet på samme bil inneholder 15 kilo med lantan.
Miljøparadokset
- Det er viktig at samfunnet begynner å innse hvor avhengige vi er av disse stoffene. Jeg vet ikke om det er så mange av de som er sterke tilhengere av vindkraft som vet at man er avhengig av store leveranser av neodym? sier Boyd.
Samtidig er store deler av miljøbevegelsen motstandere av gruvedrift når spørsmålet kommer opp lokalt.
Les også: Sliter med miljølobbyen
Det kinesiske monopolet får konsekvenser for selskaper over hele verden, for eksempel vindmølleprodusenter.
Det er forskjellige typer vindmøller, og de ulike konseptene er avhengig av forskjellige metaller. I et intervju i med det danske magasinet Notat sier det store danske vindmølleselskapet Vestas at det gjør at de ikke produserer såkalte girløse møller.
- Hvis vi gjorde det ville vi brukt ti ganger så mye neodym enn det vi gjør i dag. Dette er en av flere overveielser vi gjør oss, og noe vi er veldig oppmerksomme på, sier Michael Holm, kommunikasjonsdirektør i Vestas til magasinet.
Holm konstaterer overfor magasinet at 90 prosent av dette metallet produseres i Kina.
- Det kan gi forsyningsproblemer, men også problemer knyttet til om utvinningen skulle vise seg å foregå under forhold vi ikke kan stå inne for.
Vestas har seks fabrikker i Kina og eget salgskontor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.