For om lag to uker siden ble Anna Willassen (18) og Julie Skutle Meyer (19) utsatt for et hackeangrep på Facebook.
Hackerne har spurt venner av dem om tilgang til deres Apple IDer, og senere brukt til sammen rundt 5.000 kroner fra kortene til de som oppga sin brukerinformasjon.
Meyer var på vei hjem fra ferie, og var derfor ikke pålogget på Facebook på fem timer. I løpet av disse timene forsøkte hackerne å få flere av hennes venner til å oppgi sin Apple ID og passord.
- Rett før jeg skulle legge meg får jeg melding fra en venn, som spør om det er meg hun snakker med på Facebook. Hun ber meg logge på. Da jeg logget på Facebook var den eneste meldingen jeg hadde fra henne: «Hvis ikke dette er deg Julie, er det krise», sier Meyer.
Hackerne har slettet alle samtalene de har hatt, så Meyer hadde vanskeligheter med å få oversikt over hvor mange de snakket med.
- Det var ekkelt. Man har jo alt på Facebook. De har stjålet identiteten min for å prøve å ta penger fra vennene mine, sier hun.
Midt på natten
Etter at Meyer logget seg inn ved midnatt, gikk hackerne over til Willassens bruker. Der fikk de blant annet kontakt med to av hennes venner som bor i New York, og derfor var våkne på denne tiden.
- Jeg våknet opp og hadde fått en del meldinger på Facebook fra folk jeg egentlig ikke snakker så mye med. Er det noen som har vært på Facebooken min i natt, tenkte jeg, sier Willassen.
- Alle samtalene var slettet fra min Facebook, så jeg kunne ikke se de. Jeg fikk bare flere og flere svar, de hadde snakket med kjempemange, sier hun.
Hackerne skrudde av varslinger på jentenes brukere, slik at de ikke skulle få umiddelbar beskjed på telefonen da folk svarte.
«Heii. Please si at du har iphone.. Sliter med et lite telefonproblem her alene midt på natta. Lang historie superkort.. Telefonen skal på service i morgen, apple kontoen min funker ikke og får ikke lastet ned dropbox for å ta backup.. Kan jeg låne din to sek? Typen sover + han har samsung, alt er liksom teit og alle sover.», er det skrevet til en bekjent fra Willassens bruker. (Se bildeserie av en samtale nederst i saken)
Lignende meldinger er sendt til rundt 15 personer.
- Det er to personer som har blitt frastjålet penger. En som har mistet 2.000 kroner og en som har mistet 2.500 kroner. De hadde mer penger på kortet, så kontoene er ikke tømt, sier Willassen.
- Det er ikke så mange som tenker over at de gir bort betalingsinformasjon ved å gi bort Apple ID, sier Meyer.
Uprofesjonelle
Etter å ha fått tak i informasjon om Apple ID har hackerne spurt om SnapChat-navnet til dem de snakket med.
«Typen er også våken, siden vi alle er i senga og kjeder oss.. Snappe litt? Uten ansikt og ingen screenshots.. Telefonen min funker jo ikke. Men typen kan legge deg til på hans om du vil.. Så får vi takket deg ordentlig», har de skrevet.
Dette reagerer både Willassen og Meyer på.
- Jeg ville jo aldri skrevet noe sånt. I starten virket de litt profesjonelle. Men så avslørte de seg selv ved å spørre om SnapChat, sier Meyer.
- Jeg har absolutt ingen anelse om hvem det kan være. Jeg skjønner ikke at det er noen som kan kjenne meg. Men det er norske folk som har gjort det, for de skriver veldig godt norsk, sier Willassen.
Willassen ringte til politiet, da hun ikke visste hva hun skulle gjøre.
- De mente jeg burde anmelde det. Selv om det ikke er så mye de kan gjøre, synes de det var greit å vite fremgangsmåten deres, sier hun.
Meyer tok kontakt med SlettMeg.no.
- De fortalte at de kan ha hacket seg inn på Facebook via andre nettsteder. Det er det nye, det er vanlig at folk kan hacke apper du har lagt inn Facebooken din i, sier hun.
Seniorrådgiver Vidar Sandland i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), som leverer tjenesten SlettMeg.no forklarer at det ved slike tilfeller ikke er Facebook som blir hacket, men kun brukeren.
Den vanligste måten hackere tar over en Facebook-bruker på er såkalt «phishing».
DN har ikke lykkes i å få en kommentar fra verken Facebook eller Politiet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
