– Å bevare biene er ekstremt viktig fordi det handler om livsgrunnlaget for oss mennesker også. 30 prosent av maten vi spiser kommer fra planter som er pollinert av bier, sier seniorforsker Frode Ødegaard i Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NTB.
Han sier det er flere tiltak som kan settes i verk, blant annet å opprettholde forbudet mot noen plantevernmidler.
– Måten vi forvalter arealene på er lite bievennlig. Det kan løses ved å dyrke bie- og humlevennlige planter, sette opp biehotell eller honningkasser, unngå å bruke sprøytemidler i hagen og ikke klippe hele plena, men la det stå igjen felt med blomster, foreslår han.
Hageeiere finner informasjon og oversikt over planter bier og humler liker, på siden til Det norske hageselskap, og på Facebookgruppen Summende hager
206 biearter er registrert i Norge, og av dem er 35 humlearter. Humlene er spesielt viktige i Norge, for 15 prosent av alle humlearter i verden finnes her.
En tredel av bieartene i Norge er oppført som truet i rødlisten, og tolv av artene er ikke observert de siste årene – de kan være forsvunnet for godt.
Insektgift dreper fugler
Plantevernmidlene neonikotinoider er kjent for å ta livet av bier, men en ny studie viser at stoffene også fører til at fuglene dør.
Fuglene dør fordi insektene de lever av, ikke finnes i samme antall som tidligere. Studien som er gjort i Nederland, tar for seg 15 arter – blant annet stær, løvsanger, sanglerke og spurv.
– Hvis denne forskningen stemmer, viser det at stoffene rammer på tvers av næringskjeder. Konsekvensene kan dermed bli desto mer alvorlige, sier Ødegaard.
Fuglene før opp ungene sine med insekter, og de nederlandske forskerne sier at det i områder med kraftig bruk av imidakloprid, en av neonikotinoidene, har fuglene minsket i antall med 3,5 prosent per år.
Forbudt i to år
Neonikotinoidene klotianidin, thiamethoxam og imidakloprid kom på markedet på 90-tallet for å overta for insektsmiddelet DDT, som ble forbudt blant annet fordi det bruker mange år på å brytes ned i naturen og påvirker fuglers evne til forplantning.
Neonikotinoidene har imidlertid vist seg å påvirke mygglarver, bier og fugler, og imidakloprid er 7.000 ganger giftigere for honningbier enn DDT, ifølge Mattilsynet. Stoffene ble forbudt for en toårsperiode i EU og Norge i fjor, og hvert år gjennomfører Mattilsynet kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler.
Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Norges Bondelag sier til NTB at norske bønder jobber for å ikke utsette forbrukerne for helsefarlige plantevernmidler.
– For bonden er det viktig at sprøytemidler som brukes er effektive, men ikke går utover miljøet, sier hun.
Langtidsskader
Neonikotinoider brukes hovedsaklig som frøbeis, og det er meningen at stoffet skal absorberes av avlingen. Men over 90 prosent brytes ikke ned. Det går i jorda og lekker over til grunnvannet, hvor det kan holde seg i årevis, skriver det vitenskapelige nettstedet Phys.org.
Førsteamanuensis Veerle Jaspers ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU, forsker på fugler og miljøforurensning, og hun bekrefter at neonikotinoider kan skade fugler.
– Fugler som spiser insekter og vespevåken kan bli truet om biebestanden går ned. For høy konsentrasjon av neonikotinoider kan i seg selv skade fugler ved å påvirke nervesystemet deres, opplyser hun til NTB.
Farlig tre
Plantevernmidler får gjerne skylden for biedøden, men Aftenposten skriver at problemet antagelig er mer sammensatt.
Kristian Juel Røysland er spesialkonsulent for miljørettet helsevern i bydel Søndre Nordstrand i Oslo kommune, og han forteller til avisen at han så mange døde og døende humler under en blomstrende parklind, en tretype som er opprinnelig er fremmed i norsk natur. Ødegaard sier at det kan være en kombinasjon av sukkerstoffet mannose og plantevernmidler som blir for mye for humlene.
– Jeg mener at planting av dette treet bør forbys, fordi det er helt sikkert andre treslag som kan gjøre samme nytten uten å ha denne negative effekten. Et forbud mot parklind er et tiltak som ikke koster noe og som er nyttig, men det vil sikkert ta lengre tid å bytte ut trær som allerede er plantet, sier han til NTB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.