En mann med gelé og mobil limt til skallen har parkert en SLR McLaren til fire millioner kroner utenfor en kaffebar i Oslo. En CLS glir forbi med et pent par som ser ut som de skuer ut fra rekken på et cruiseskip. Og i kjølvannet følger en pianosort Mercedes S-klasse.

Men det er ikke disse jeg glor på, for i bakgrunnen skimtes noe som er fritt for metallic-lakk. Jammen er det ikke en helt vanlig W123! Kroppen fylles med varme ved gjensynet av den mest konservative Mærsjen noensinne.

Se bildeserie:

Boris Becker. Det er vanskelig å se seg mett på de logiske linjene til modellen som ble bygget fra 1976 til 1982, den som en gang definerte merket, og som designerne i Stuttgart siden ikke har vært spesielt glad i. For mye Helmut Kohl, for lite Boris Becker.

Det spiller ingen rolle, for nå er den gamle Mercedesen forsvunnet bak hjørnet. Men når jeg nå titter på bildene av vårens nye E-klasse, som i familierekken må regnes som W123s tippoldebarn, blir jeg ganske oppløftet, ja rett ut glad. «E» anno 2009 er helt klart den med mest Helmut Kohl-faktor av alle nye Mærsjer, og den formelle kanslerdesignen danner en tydelig motpol til resten av merkets modellprogram.
 
Erogen sone. Det er ikke det at jeg ikke liker den nye, erogene stilen til BMWs evige konkurrent. Spesielt er den sensuelle designpolitikken godt representert gjennom nevnte CLS, og S-klassen har også fått tidenes yppigste former i øverste Mercedes-skikt.

Men det er forskjell på Mercedes og Citroën. Jeg liker at en Mercedes ser ut som en Mercedes, mens jeg forventer at Citroën forandrer seg, forvirrer og tar sjanser.
 
Autoritær. Selv om jeg altså digger linjelekre CLS, på samme måte som jeg har veldig sans for A-klasse, er det de rektangulære modellene fra Mercedes som for meg er de mest staselige, og som står seg best over tid. Nye E-klasse tilhører den tradisjonelle delen av Mercedes-familien: Typiske representanter er gigantiske 600 (W100), Mercedes 190 (W201) og selvsagt W123-serien. De er alle så rette og firkantede at noen kunder automatisk konverterer til BMW, Lexus og Audi. Men samtidig er det autoritære utseendet kjernen i verdens sterkeste merkevare: CLS er lekker i seg selv, den er en egen merkevare, mens nye E-klassen er essensen av Mercedes.
 
Playboydesign. Ja, en liten runde rundt bilen overbeviser meg også om at kanslerimaget får meg til å se yngre ut enn en playboydesign.

Den største utvendige nyheten er tilsynelatende at de karakteristiske, doble frontlyktene er blitt rektangulære istedenfor runde, samt at baklyktene nå er liggende istedenfor stående. Dette siste er en klar hyllest til syttiog åttitallets ikoniske Mercedeser og den legendariske designsjefen Bruno Sacco. Men den ferske designsjefen, Gorden Wagener, har i tillegg ryddet opp i linjene slik at front og hekk stemmer overens. For å teste om vi er våkne har Wagener lagt inn en bue over bakhjulene med hint til Mercedes Ponton fra 1953.

Spørsmålet er om nye E-klassen dermed blir for elegant for nordmenn, om vi egentlig trenger noe mer vulgært. Det vil salget, som starter til våren, vise.

Se bildeserie:

Mindre hårgelé. Det hjelper at du får den nye E-klassen med 136 til 525 hester, samtidig som drivstofforbruket er gått ned med opptil 23 prosent, da med beskjedne 139 gram utslipp av CO2. Luftmotstanden på bare 0,25 CW beviser at biler ikke behøver å se ut som såpestykker. Akselerasjonen er imponerende, men det er nedbremsingen av playboytendensen i designavdelingen som slår knockout på konkurrentene. Gorden Wageners egen formulering, «effortless grace», virker intetsigende før du har sett nye E-klassen, men jeg tror han egentlig prøver å si «mindre hårgelé, mer Mærsje».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.