Dagligvarekjedene kan bli fristet til å prise kjedenes egne merkevarer (EMV) lavere enn andre merkevarer, tror Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet. Han peker på flere parallelle utviklingstrekk i dagligvarebransjen som danner grunnlag for bekymring.
For knappe to uker siden ble det klart at Norge går fra fire til tre store dagligvareaktører etter at Coops oppkjøp av Ica ble godkjent av Konkurransetilsynet. Instefjord, er også bekymret for balansen mellom dagligvarekjedene og leverandørene.
– Styrkeforholdet går i retning av en større maktkonsentrasjon hos matkjedene, sier han.
Får flere roller
Forbrukerrådets frykt er basert både på veksten i dagligvarekjedenes egne merkevarer, som DN har beskrevet de siste ukene, samt bruken av hyllebonuser.
– Hyllebonuser og veksten i egne merkevarer gjør at det er grunn til å stille spørsmål om vi betaler riktig pris for merkeprodukter, sier Instefjord.
Hyllebonuser, også kalt joint marketing, er basert på at produsentene betaler dagligvarekjedene for hylleplass.
– I overkant av syv milliarder kroner går fra leverandører til matkjedene hvert år ifølge Matkjedeutvalget. Vi har flere bekymringer til dette, blant annet at det blir verre for små og mellomstore bedrifter å komme inn i dagligvaremarkedet i konkurransen mot de store leverandørene. Med hyllebonuser blir det enda viktigere med volum, og det er først og fremst de store leverandørene som er istand til å betale for rabattordningene, sier han.
– Når kjedene er både innkjøpere og konkurrenter til egne leverandører, gir det større grunn til å stille spørsmål ved omfanget av hyllebonuser. Rabattordninger bør i større grad følge prisen på det enkelte produkt.
Høyere pris
Strukturene kan gjøre at det blir høyere priser på enkeltprodukter, ifølge Instefjord. Han påpeker at kjedene har mulighet til kryssubsidiering mellom merkevarer de kjøper av leverandørene og sine egne merkevarer.
– Juice er ett eksempel der man ser betydelige prisforskjeller mellom merkeprodukter og kjedenes egne merkevarer, sier Instefjord.
Selv om utvalget av egne merkevarer øker og kan utfordre merkevareleverandørene på pris og kvalitet, mener fagdirektør Instefjord at det er en reell fare for at produkter kopieres og at det kan føre til mindre innovasjon av produkter.
– Hvis utfallet blir samme produkter med ulik innpakning, så blir det også vanskelig å sammenligne, sier han.
Konkurransetilsynet avventer
Matkjedeutvalget anbefalte i 2011 at økningen i egne merkevarer ble fulgt nøye fremover. Konkurransetilsynet ser fortsatt ingen grunn til å gripe inn.
– Det er ikke grunnlag for å si at dagens nivå på kjedenes egne merkevarer er skadelig for konkurransen. Etter vårt syn bør ikke konkurransemyndighetene forsøke å begrense omfanget av egne merkevarer, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.
Han viser til at EMV kan gi kjedene større kjøpemakt og bedre innkjøpsbetingelser som igjen kan gi kundene billigere varer.
– Det er vanskelig å se at en viss økning fra dagens nivå av EMV i Norge gir grunnlag for bekymring for svekket vareutvalg eller innovasjon. På prissiden er vi opptatt av at konkurransen mellom kjedene fungerer godt slik at lavere innkjøpspriser kan komme forbrukerne til gode.
Gabrielsen viser til en fersk undersøkelse Europakommisjonen har fått utført, som viser at Norge har en lav EMV-andel.
Monopolområder
Kommunikasjonsdirektør i Coop, Kristin Paus, sier at hensikten med kjedenes egne merkevarer er å gi kundene flere valgmuligheter.
– Vi har blant annet egne merkevarer innenfor områder der det er få leverandører.
Hun kjenner seg ikke igjen i at kjedene legger på prisene for merkevarer.
– Hvis du tar juice, så kjennetegnes det markedet av at det ikke er mange leverandører, svarer Paus.
Les også: Rapport: Kjedene tjener mer enn produsentene på økte matpriser
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.