Får best betalt på internett

Spotify verdsettes til åtte milliarder dollar, selv om det taper penger. Drosjeappselskapet Uber verdsettes til 66 milliarder dollar, uten engang å ha vist frem regnskapene sine. Airbnb er verdsatt til 30 milliarder dollar, over 30 ganger mer enn dets estimerte omsetning i 2015. Forventningene er store også til veteranen Youtube, som ifølge analytikerne i UBS vil øke inntektene fra 8,5 milliarder dollar ifjor til 27,4 milliarder i 2020. Det tilsvarer 225 milliarder norske kroner.

God margin

Nettmarkedsplassene kjemper for å bli det dominerende stedet der enorme kundegrupper og store mengder produsenter møtes. De eier normalt aldri varene som omsettes og trenger minimal lokal tilstedeværelse, men de kan likevel ta en andel av handelen globalt. Andelen de kan kreve varierer kraftig, fra noen få prosent til rundt 70 prosent, viser en gjennomgåelse DN har gjort. På toppen troner norske Gelato Group.

– Vårt marginbilde er resultat av vesentlig økt sluttbrukerverdi. Vi gir tidsbesparelse, miljøgevinst og en kostnadsgevinst som kun er mulig ved å slå sammen programvare og maskinvare på en ny måte. Det er dette kraften i en markedsplass leverer, sier Henrik Müller-Hansen, gründer og toppsjef i Gelato.

Produsert lokalt

Gelato Group lager nettjenester for trykketjenester. Det eier ikke et eneste trykkeri, men kan levere trykksaker til 1,3 milliarder mennesker, fra lokale trykkerier som er Gelatos partnere, og som bruker dets programvare for å effektivisere prosessene. Trykkerier har skrytt av at de kan tidoble antall ordrer de klarer å utføre per dag med systemet. Selv er Müller-Hansen opptatt av at selskapet gjør det mulig å produsere lokalt fremfor å trykke ett sted og distribuere globalt.

– Det er feil miljømessig, tidsmessig og kostnadsmessig, sier han.

Youtube – dyrt men best

Gelato har ikke en fast prosentandel av omsetningen, men ifølge Müller-Hansen sitter det igjen med en bruttomargin på 70 prosent når det har betalt trykkeriene for tjenester under eget varemerke. Det overgår selv Googles videotjeneste Youtube, som beholder 45 prosent av inntektene på videoer dets brukere legger ut, og det er langt over Airbnb, som totalt får mellom ni og 15 prosent av omsetningen.

– Foreløpig er det ingen alternativer som er like gode, men Youtubes andel på 45 prosent av inntektene er mye, sier Marie Louise Alvær, norgessjef i United Screens, som forteller at dette også gjelder annonser de selv selger.

Hun jobber med å ivareta interessene til artister og youtubere som jobber hardt for å levere innhold til totalt 500 kanaler og 250 millioner videovisninger i måneden. Hun sier Youtube foretrekkes som hovedkanal, og at andre tjenester gjerne brukes til å reklamere for Youtube-kanalen, fordi Youtube, på tross av sin andel av inntektene leverer bedre verdi og sikring mot at videoene publiseres av andre uten kompensasjon. Nettverkets enorme brukermasse gir dessuten svært god distribusjon.

– Andelen av inntektene er høy, men alternativene er litt svake. Vi ønsker oss alltid konkurranse, som vil skjerpe de som sitter i markedsledende posisjoner, sier Alvær, som mener Youtubes konkurrenter til nå er i ferd med å styrke seg.

Youtube jobber dessuten hardt for pengene, og ifølge flere rapporter har det ikke tjent penger på tross av inntekter estimert til ni milliarder dollar ifjor.

Norske Gelato oppgir at det har brukt over én million utviklertimer på systemene sine, men klarte likevel å gå 12 millioner i pluss ifjor, med inntekter på 273 millioner kroner – opp 63 prosent fra året før.

Vinneren tar alt, nesten

Når nettverkstjenester konkurrerer, er det ofte en ganske dominerende vinner.

– Jeg tror nesten ikke det finnes noen steder der vinneren tar alt, men vinneren tar en svært stor del, sier Espen Andersen, førsteamanuensis ved institutt for strategi ved Handelshøyskolen BI.

Å konkurrere med Google på søk er for eksempel ikke lett, noe blant andre Microsoft har fått merke. Googles dominerende posisjonen reflekteres trolig også i at det beholder 49 prosent av inntektene når andres nettsider distribuerer dets søkeannonser. Selskapet ønsker ikke å kommentere disse andelene overfor DN, men på egne nettsider oppfordrer Google partnerne til å ikke fokusere på sluttsummen, ikke andeler. Deres dominerende posisjon kan gjøre det mulig å kreve større andel, samtidig som partnerne tjener mer. Nettverkenes styrke ligger i størrelsen.

– Folk går på Finn.no for å selge fordi det er mange kjøpere der, og motsatt – ikke først og fremst fordi nettsidene deres er penest, sier Andersen.

Kan utfordres

Selv en dominerende aktør kan imidlertid ikke fritt sette prisene, mener Andersen.

– Du kan ta betalt ut ifra hva det er verdt å få kontakt med kundene i nettverket, sier han.

Han sier noen av forskjellene i pris kan forklares av styrken i nettverket, men også typen tjeneste, og hvor lett den kan erstattes. For en frilanstjeneste som Upwork er det for eksempel enkelt å gå utenom tjenesten etter at man først har funnet en frilanser man er fornøyd med. Andre tjenester er mer nødvendige deler av kjeden.

Dessuten kan de ledende aktørene ikke hvile på laurbærene. De kan bli utfordret av teknologiskifter, av andre store aktører som utvider tjenestefeltet sitt og av nisjeaktører som er bedre på deler av feltet, påpeker Andersen.

Ikke bare amerikansk

Mange av nettmarkedsplassene er i ferd med å endre bransjene de går inn i, og svært mange av tjenestene vi hører om i Norge kommer fra USA. Gelato er en av få norske med virkelig globale ambisjoner, mens Schibsted har gått inn i en rekke lands markeder med rubrikktjenester. Müller-Hansen påpeker at det finnes nok av alternative tjenester som er store i Asia, og mener det ikke er noen grunn til at man ikke skal lykkes fra Norge.

– Er det store muligheter for slike markedsplasser i nye bransjer, eller er det beste mulighetene tatt nå?

– Det er skapt store verdier de siste fem årene, og aktørene utgjør en betydelig kraft i et antall industrier. Men jeg kan ikke sette noe tall på hvor mye som gjenstår å «disrupte», sier Müller-Hansen.

Les hele avisen

- Anbefalt fra DNtv:

Ny episode av DN-podkast: Vil delingsøkonomien føre til at bedriftene forsvinner?

 

Vi vil gjerne høre fra deg! Hva synes du om finansredaksjonen? Gi oss tilbakemelding: mre@dn.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.