I løpet av fem til syv år håper den amerikanske kaffegiganten å ha 20–30 kaffebarer i Norge. Nå jakter de på en norsk partner som skal bidra til å finne de mest attraktive beliggenhetene og finsikte konseptet med donuts, bagels og andre bakervarer.
Den amerikanske kjeden har merket seg flere sider ved norsk kultur som de synes er interessante.
– Norge har en stor kaffekultur og et forbruksmønster som vil bli viktig for oss, sier vice president Jeremy Vitaro i den internasjonale avdelingen til Dunkin Brands.
Selv om konseptet er globalt, vil Dunkin gjøre tilpasninger til norske vaner. Selve kaféopplevelsen utpeker seg som noe særegent i det norske markedet.
– Vårt inntrykk er at nordmenn vil nyte tiden når de er på kafé, og at den sosiale siden er viktigere enn i andre land.
Dype stoler og sofaer
På Grünerløkka i Oslo er kaffebarene til de ulike kjedene representert på rad og rekke nedover Markveien. Inne på Espresso House sitter Grethe Strømsfjord (64) med barnebarnet Iver (5 måneder) på fanget.
– Nå som jeg er blitt bestemor er det enkelt å ta med vognen inn hit. Ikke alle er så romslig som denne, sier Strømsfjord.
På utenlandsturer har hun reflektert over at i mange andre land, så går espressoen ned på et øyeblikk. I Norge blir gjestene sittende.
– I Italia sitter man på pinnestoler, mens her er det dype stoler og sofaer.
Datteren Hilde Strømsfjord Henden (30), som for tiden er hyppig kafégjest i sin barselpermisjon, tror Starbucks tok sofatrenden til Norge.
Jens Ulltveit-Moe satte seg mål om å bli markedsledende innen tre år da han lanserte planene for Starbucks i Norge høsten 2012. I dag er tre andre kjeder dobbelt så store målt i antall utsalgssteder.
Starbucks er fortsatt i en tidlig etableringsfase, ifølge Sverre Helno som er toppsjef i Ulltveit-Moes serveringsselskap Umoe restaurants.
Den skandinaviske rettighetshaveren til Starbucks tror likevel at det vil komme et metningspunkt.
– Fenomenet med å gå ut og drikke kaffe er fortsatt i vekst. Det økte tilbudet de siste årene gjør at markedet vokser, og på et tidspunkt vil det være åpnet mange nok. Da vil noen få problemer. De sterkeste og mest attraktive konseptene vil vinne, sier Helno som også har kjeder som Burger King, TGI Fridays og Peppes Pizza.
Helno utelukker at Umoe vil bli partner for en ny kaffekjede. Han tror ikke det er noen automatikk i at et utenlandsk merke lykkes bedre enn norske.
Fra kaffebar til kafé
Steinar Paulsrud var en av de to gründerne som startet det som går for å være Norges første kaffebar i Thereses gate for 21 år siden.
Siden den gang har Kaffebrenneriet blitt Norges største kjede med over 30 kaffebarer og er delvis kjøpt opp av dagligvaregiganten Norgesgruppen (50 prosent).
Paulsrud tror kvalitet er avgjørende for hvem som vil klare seg, uavhengig av om konseptet er norskutviklet eller har utenlandsk profil.
– Siden Kaffebrenneriet ble startet i 1994, har kaffebarer vært tuftet på norsk tradisjon, kultur og miljø. Det tror jeg står seg godt likevel, sier Paulsrud som nå er etableringssjef i Kaffebrenneriet.
Kjøpesentre og knutepunkt
Går alt etter planen, vil Dunkin Donuts inngå avtale med en norsk partner i løpet av året og åpne dørene neste år. Kjeden planlegger en miks av frontbutikker på gateplan, i kjøpesentre, ved knutepunkter og mer utradisjonelle plasseringer.
Dunkin Donuts har i løpet av det siste året etablert seg i både Sverige og Danmark før Norge nå står for tur.
– Vi har i flere år hatt en vekstplan for Europa og har allerede 170 kaffebarer i Tyskland. Tilstedeværelsen i Europa gjør det enklere ved at merkevaren allerede er kjent og logistikkløsninger er etablert, samt at vi enklere får plukket ut team, sier Vitaro i Dunkin Brands.
Les også på DN.no i dag:
Oljegiganter i kø for å selge i Nordsjøen
Solgte uten megler – fikk 300.000 mer enn naboen
Asia i dag: Eksperter ler av positive Kina-tall (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.