Lille Nicolai Schibler på 2,5 år finner leker hos Sprell på kjøpesenteret CC Vest på Lysaker. Butikkeier Hege Alnæs Arnesen og hennes mann og medarbeider Alexander Arnesen følger med interesse guttens valg.
Deres problem er ikke etterspørselen etter leketøy til barna, men høyere priser på grunn av høyere eurokurs.
– Siden september har eurokursen steget fra 8,17 til 8,61. Det tilsvarer en økning på fem prosent. For oss er det krise når euroen er så høy få uker før jul, sier Alexander Arnesen.
Hele overskuddet borte
For nesten 20 år siden startet Hege Arnesen lekebutikken Sprell.
Det er ikke første gang selskapet er rammet av lav kronekurs og høy eurokurs.
– Sist gang var under finanskrisen. Ved årsskiftet 2008/2009 var eurokursen over 9,50. Hele overskuddet ble blåst bort. Det gikk opp i valutarøyk. Dette er ingen lek, sier Alexander Arnesen.
– Vi har spart noen hundre tusen kroner med det. Men det gjelder kun deler av innkjøpet, sier Alexander Arnesen.
De to frykter at høy eurokurs spiser opp hele overskuddet i år.
– En tredjedel av omsetningen vår står julehandelen for. Juleinnkjøpet er gjort, og euroregningene skal betales de neste ukene.
– Men kan dere ikke sette opp prisen på produktene?
– Nei, det går ikke. Det er sterk konkurranse, og våre faste kunder vet hva produktene egentlig koster, sier Hege Arnesen.
«Dramatisk»
– Det er en dramatisk utvikling. Varehandelen lider under svak krone, sier Bjørn Næss, administrerende direktør i NHO Handel.
Onsdag svekket kronen seg ytterligere mot dollar og euro, og er på sitt laveste på fem år. Mens dollar gikk for over 6,90 kroner, lå euroen lenge over 8,60 kroner.
– Varehandelen kjøper det meste i utlandet, og på et tidspunkt må det tas ut i økte priser. Men den skarpe konkurransen gjør det vanskelig for mange, sier Næss.
Han peker på at faghandelen, som møbler, sportsutstyr og elektronikk, er mest utsatt. Dagligvarer rammes i liten grad, dels fordi en god del varer produseres innenlands, og dels fordi en rekke råvarer, som ris, korn og oljer, har falt i pris.
– En tommelfingerregel er at halvparten av det vi spiser er importert. I sum har nok fallende råvarepriser så langt kompensert oss for svak krone, men det er store forskjeller fra produkt til produkt, sier Håkon Magelie, konserndirektør i Orkla.
Vibeke Hammer Madsen, som er sjef for hovedorganisasjonen Virke, understreker at valutaen alltid har gått opp og ned.
– Det jeg registrer er at våre innkjøpere er ganske gode på hvordan de skal gjøre dette. Men hvis valutaen svinger mye, er det en stor utfordring for innkjøpere. Du kan ikke alltid velge når du skal handle inn, sier Madsen.
Hun legger til at mange mindre virksomheter ikke har mulighet for å drive med valutasikring, slik de store gjør.
Bilimportørene er derimot mindre utsatt for valutasvingninger.
– Vi samarbeider med fabrikken og har som mål å ha stabile priser. Betydelige svekkelser av kronen innebærer at det også kan bli prisøkning på våre biler på litt sikt. Men foreløpig ser vi ikke dramatisk på situasjonen, sier Anita Svanes, informasjonssjef i Møllergruppen.
Gruppen importerer Volkswagen, Audi og Skoda.
– Det er sjelden prisene på biler øker som følge av valutasvingninger. De aller fleste bilimportører har fjernet risikoen. Enten har de inngått avtaler med produsentene om å kjøpe i kroner, eller så har de sikret seg ved egne avtaler med bankene, sier Erik Arnesen, direktør for Bilimportørenes Landsforening.
Har tre store utfordringer
Ledelsen i leketøysselskapet Sprell understreker at det ikke bare er euro som påvirker bedriften.
– Vi har tre store utfordringer: eurokursen, internett og regjeringens forslag til å løfte momsfritaket fra 200 kroner til 500 kroner på netthandel. Dette er varehandelens store problemer. Selv har vi fått god omsetning på vår nettbutikk, sier Hege Arnesen.
Hun håper at kronen styrker seg ved hjelp av høyere oljepris.
– Målet vårt er jo å vokse videre.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.