Mens greske folkevalgte vedtar enda flere skatter, brer håpløsheten seg blant unge grekere. Noen av dem drømmer om en framtid utenlands.
– Vi klarer ikke flere skatter og tiltak fra denne skammens regjering. De er uakseptable for den greske befolkningen, sier Dimos til NTB noen minutter etter at regjeringen tirsdag kveld som ventet fikk flertall for en ny svært kontroversiell eiendomsskatt.
Alle de 154 representantene fra det sosialistiske regjeringspartiet PASOK stemte ja.
28 år gamle Dimos var en av hundrevis av demonstranter som hadde møtt fram foran nasjonalforsamlingen. I hendene holder han et banner med påskriften «ingen flere skatter».
Sent tirsdag kveld avfyrte opprørspoliti tåregass for å spre demonstrantene.
– Må si nei
– Vi trenger en ny regjering. En regjering som sier nei til tiltakene som blir tredd nedover ørene på oss av IMF og EU, sier Dimos, som er en av stadig flere uten jobb.
En ny rapport viser at arbeidsledigheten i Hellas vil øke kraftig det neste året, mens landets politikere forsøker å håndtere gjeldskrisen med stadig nye innstrammingstiltak.
– Den offisielle arbeidsledigheten vil bli på 21 prosent neste år, men den reelle vil komme opp i 26 prosent, sier Savvas Robolis, forskningssjef for den største fagforeningen GSSE/ADEDY, som står bak rapporten.
Arbeidsledigheten i Hellas ligger i dag på rundt 16 prosent. Robolis peker på at det allerede er et stort problem at velkvalifiserte og nyutdannede reiser ut av landet for å skaffe seg jobb.
Muligheter utenlands
En av dem som vurderer å reise, er studenten Helen Kovava.
– Mulighetene mine er mye større utenfor Hellas. Jeg tror jeg kommer til å reise ut av landet for å studere og skaffe meg jobb, sier 18-åringen til NTB.
Hun har nettopp flyttet til Aten, men vet lite om hva fremtiden i Hellas bringer. Den kriserammede økonomien har skjøvet ledigheten blant unge opp i 40 prosent.
– Jeg, som alle andre, merker denne krisen på kroppen. Jeg er førsteårsstudent og familien min har nå mye mindre penger til å hjelpe meg.
– Nok er nok
Tidligere tirsdag streiket tusenvis av ansatte i det greske finansdepartementet, blant annet skatteinnkrevere, sammen med bussjåfører og andre transportarbeidere i Aten.
– Nok er nok. Nå må vi slutte å betale på gjelden, og bankene må nasjonaliseres, sier Tiana, en av demonstrantene.
– Dette må vi gjøre for å sikre at lønninger og pensjoner blir betalt. Hvis ikke betyr det at arbeiderklassen blir slått konkurs, sier hun mens kollegene hennes roper slagord og blåser i fløyter.
Vanntortur
Grønt lys til sparetiltakene er et vilkår for en ny livline fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Mer enn tre av fire spurte grekere mener landet bør beholde euroen som valuta, viser en meningsmåling utført for fjernsynskanalen Mega, ifølge Reuters.
Men spørsmålet grekerne stiller seg er når den vanskelig situasjonen engang skal snus til noe bedre. Om det kommer nye kutt i ukene fremover. Og om EU og IMF stiller nye, smertefulle krav foran neste utbetaling av lån.
– Sparetiltakene er som den kinesiske vanntorturen, med drypp på drypp. Hele tiden nye kutt og skatter. Usikkerheten om framtiden er en voldsom psykologisk belastning på befolkningen, forklarer Thanos Dokos, sjef for tenketanken ELIAMEP.
Dette bekreftes av Antonis Logothesis, som vi treffer på gata i nærheten av nasjonalforsamlingen.
– All følelse av sikkerhet for framtidsutsiktene, er nå forsvunnet, sier han.
Analytikere peker på at trass i store protester, har flertallet av befolkningen innfunnet seg med sparetiltakene. Men at dette kan være i ferd med å endre seg fordi folk ikke ser noen vei ut av krisen.
Les også:
Greske politikere vedtar ny eiendomsskatt
Inspektører tilbake til Hellas
Hellas lover å gjøre hva som helst
Uenighet om Hellas' redningspakke
Livredd for eurokrisen
- Euroen kan ikke overleve
Beste hjelpen til Hellas kan være å la landet gå konkurs
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.